PARK

Ordet pardẹs forekommer bare tre ganger i De hebraiske skrifter, og noen mener at det skriver seg fra det persiske ordet pairidaeza. (Men se PARADIS.) Ifølge M’Clintock og Strongs Cyclopædia (1894, bd. VII, s. 652) brukte Xenofon det persiske uttrykket i betydningen «et vidstrakt landområde som var omgitt av et sterkt gjerde eller en mur, et område hvor det var fullt av trær, busker, planter og hagevekster, og hvor spesielle dyr fikk leve i forskjellige former for fangenskap eller i frihet, avhengig av om de var farlige eller fredelige». I den greske oversettelsen Septuaginta benyttes den greske formen av ordet (parạdeisos) overalt hvor det er tale om Edens hage.

Noen av de «større verk» Salomo gikk i gang med, bestod i at han laget seg «hager og parker [«frukthager», KJ; hebr. pardesịm]» hvor han plantet alle slags frukttrær. (For 2: 4, 5) Han bruker også ordet pardẹs i sin «ypperste sang» når han lar hyrden beskrive den sjulamittiske pikens hud som «et paradis med granatepler, med de mest utsøkte frukter». (Høy 1: 1; 4: 12, 13) Av Nehemja 2: 7, 8 framgår det at den persiske kongen i tiden etter israelittenes landflyktighet hadde satt Asaf til å ’vokte parken som tilhørte kongen’, og at han måtte be om å få tillatelse til å felle trær i denne parken til gjenoppbygningsarbeidet i Jerusalem. – Se HAGE; SKOG.