ONESIMUS

(Onẹsimus) [nyttig; gagnlig].

En rømt slave som Paulus hjalp til å bli en kristen. Onesimus hadde vært slave hos Filemon, en kristen i Kolossai, men hadde rømt fra Kolossai til Roma. Det er mulig at han til og med hadde stjålet fra sin herre for å finansiere turen. (Kol 4: 9; Flm 18) Det kan være at han i forbindelse med sin tjeneste hos Filemon hadde truffet eller i hvert fall hørt om Paulus, for selv om det ikke blir sagt direkte at Paulus besøkte Kolossai på noen av sine misjonsreiser, blir det fortalt at Paulus reiste gjennom det området hvor byen lå, og han kjente dessuten Filemon. (Apg 18: 22, 23; Flm 5, 19, 22) I hvert fall kom Onesimus på en eller annen måte i forbindelse med Paulus i Roma og ble etter kort tid en kristen. (Flm 10) Han hadde vært unyttig for Filemon som slave hos ham, men ble nå svært nyttig for Paulus som hans tjener, og Paulus omtaler ham som «min trofaste og elskede bror» og som «min egen inderlige hengivenhet». – Kol 4: 9; Flm 11, 12.

Ikke desto mindre var Onesimus fremdeles en rømt slave, og ifølge datidens samfunnsordning var Paulus forpliktet til å sende ham tilbake til sin eier, noe han gjorde nokså motvillig, ettersom Onesimus virkelig var blitt en god venn. Apostelen kunne likevel ikke tvinge Onesimus til å vende tilbake, så Onesimus reiste i virkeligheten av egen fri vilje. Da Paulus sendte Onesimus av sted, ordnet han det slik at Tykikus reiste sammen med ham, og at de to brakte med seg et brev og en rapport til Kolossai. (Kol 4: 7–9) I tillegg gav han Onesimus det brevet som han hadde skrevet til Filemon, selv om dette var på et sent tidspunkt under hans fangenskap og han ventet å bli satt fri og så fram til å besøke Filemon personlig. (Flm 22) Dette brevet til Filemon kan beskrives som et anbefalingsbrev der Paulus introduserte Onesimus for Filemon på nytt. Paulus forsikret i dette brevet Filemon om at Onesimus nå utførte en god kristen tjeneste og hadde en ny personlighet, og anmodet om at gjenforeningen måtte bli mer som en gjenforening av to kristne enn som en gjenforening av en slave og hans herre. Paulus bad om å få den gjeld som Onesimus måtte ha til Filemon, satt på sin regning. (Flm 12–22) I det brevet til kolosserne som Onesimus og Tykikus hadde med seg, drøftet Paulus for øvrig kristne prinsipper vedrørende forholdet mellom slave og herre. – Kol 3: 22 til 4: 1.