NEKODA

(Nekọda) [flekkete].

1. Forfader til en gruppe netinim-tjenere som vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon i 537 f.v.t. – Esr 2: 1, 43, 48; Ne 7: 46, 50.

2. Forfader til en gruppe som «ikke var i stand til å gjøre rede for sitt fedrehus og sin herkomst». (Esr 2: 59, 60; Ne 7: 61, 62) Siden navnene Delaja og Tobia blir nevnt i forbindelse med Nekoda i disse versene, men ikke forekommer andre steder i fortegnelsene over dem som vendte hjem fra landflyktigheten, antas det at denne Nekoda er en annen enn Nekoda nr. 1.