NAHALAL

(Nạhalal) [vanningssted; beitemark].

En by i Sebulon som ble tildelt levittene av Meraris slekt. (Jos 19: 10, 14, 15; 21: 34, 35) Den ble også kalt Nahalol. Sebulonittene fulgte ikke Guds påbud om å drive ut de kanaaneerne som bodde i byen, men satte dem til tvangsarbeid. (Dom 1: 30; 2: 2) Det er uvisst hvor Nahalal lå.