MIRJAM

(Mịrjam) [muligens: opprørsk].

1. Datter av Amram og hans hustru, Jokebed, begge av Levi stamme; Moses’ og Arons søster. (4Mo 26: 59; 1Kr 6: 1–3) Da Moses som spedbarn ble lagt i en kiste som ble satt i sivet ved bredden av Nilen, stilte «hans søster» seg ifølge beretningen et stykke unna for å finne ut hva som skjedde med ham. Selv om Mirjam ikke her er nevnt ved navn, er det uten tvil henne det siktes til med uttrykket «hans søster». (2Mo 2: 3, 4) Da faraos datter oppdaget barnet, «følte hun medynk» med det, selv om hun forstod at det var «et av hebreernes barn». Mirjam spurte da om hun skulle tilkalle en hebraisk kvinne som kunne amme barnet. Da faraos datter bad henne gjøre det, gikk den unge piken og «kalte på barnets mor» (Jokebed), som så fikk i oppgave å ta hånd om Moses mens han vokste opp. – 2Mo 2: 5–10.

Leder Israels kvinner i sang. Da «profetinnen Mirjam» mange år senere ble vitne til at Jehova seiret over faraos hær ved Rødehavet og hørte Moses’ og Israels menns sang, ledet hun kvinnene i Israel i gledefylt dans og tamburinspill. Som svar på mennenes sang, som ble ledet av Moses, sang Mirjam: «Syng for Jehova, for han er blitt høyt opphøyd. Hesten og dens rytter har han styrtet i havet.» – 2Mo 15: 1, 20, 21.

Taler mot Moses. Da israelittene var i ødemarken, begynte Mirjam og Aron å tale mot Moses på grunn av hans kusjittiske hustru. Det kan være at Moses’ fremtredende stilling og den innflytelse han hadde på folket, gjorde Mirjam og Aron misunnelige og vekket et ønske i dem om større myndighet. De sa stadig: «Er det bare ved Moses alene Jehova har talt? Er det ikke også ved oss han har talt?» Men Jehova lyttet og befalte plutselig Moses, Mirjam og Aron å gå ut til møteteltet. Der minnet Jehova Mirjam og Aron om at deres bror Moses var Hans tjener, den som han talte til, ikke indirekte, men «munn til munn». Deretter spurte han Mirjam og Aron: «Hvorfor fryktet dere ikke da for å tale mot min tjener, mot Moses?» Jehovas vrede ble opptent mot dem, og da skyen over teltet fjernet seg, var Mirjam «angrepet av spedalskhet, så hvit som snø». Aron bønnfalt om barmhjertighet, Moses gikk i forbønn for henne, og Jehova lot Mirjam vende tilbake til leiren etter sju dagers ydmykende karantene. – 4Mo 12: 1–15.

Det at det bare var Mirjam som ble slått med spedalskhet, kan tyde på at det var hun som var initiativtakeren til den gale oppførselen ved denne anledningen. (Se ARON.) Det kan være at hennes synd var alvorligere enn Arons. Kanskje det var sjalusi mot en annen kvinne inne i bildet (siden det var på grunn av Moses’ kusjittiske hustru at de begynte å tale mot ham), og at Aron så tok sin søsters parti mot sin svigerinne. Siden Mirjam blir omtalt som en profetinne, kan det være at hun var den mest fremtredende kvinnen i Israel, og kanskje følte hun sin stilling truet av Moses’ hustru. Uansett grunn var det svært galt av både Mirjam og Aron å tale mot Moses, og det var spesielt galt av Mirjam, siden kvinnen ifølge Guds ordning skal underordne seg under mannen. (1Kt 11: 3; 1Ti 2: 11–14) Mirjams syndige oppførsel ble senere brukt som et advarende eksempel av Moses. Mot slutten av ørkenvandringen bad han folket om å rette seg etter de prestelige forordningene angående spedalskhet og bad dem huske hva Jehova hadde gjort med Mirjam da de drog ut av Egypt. – 5Mo 24: 8, 9.

Mirjam døde og ble begravet i Kadesj i Zin-ødemarken kort tid før Aron døde. (4Mo 20: 1, 28) Mange hundre år senere minnet Jehova gjennom profeten Mika om det privilegium Mirjam og hennes brødre fikk del i da Israel drog ut av Egypt. Han sa: «Jeg førte deg jo opp fra Egypts land, og fra slavehuset løskjøpte jeg deg; og jeg tok til å sende Moses, Aron og Mirjam foran deg.» – Mi 6: 4.

2. En etterkommer av Juda. – 1Kr 4: 1, 17, 18.