MERIBA

(Merịba) [tretting].

1. Et sted ved Refidim, hvor israelittene slo leir under vandringen i ødemarken. Det var på dette stedet Jehova på mirakuløst vis skaffet vann da Moses slo på klippen i Horeb med staven sin. Moses kalte nå stedet «Massah» («prøve; prøvelse») og «Meriba» («tretting»). Disse navnene skulle være til minne om at israelittene hadde trettet med Moses og hadde satt Gud på prøve fordi de manglet vann. – 2Mo 17: 1–7.

2. Et sted ved Kadesj fikk senere også navnet «Meriba», og grunnen var også her at israelittene hadde trettet med Moses og Jehova angående mangel på vann. (4Mo 20: 1–13) Til forskjell fra stedet ved Refidim, hvor israelittene slo leir mindre enn to måneder etter utgangen av Egypt (2Mo 16: 1; 17: 1; 19: 1), fikk ikke dette Meriba navnet Massah i tillegg. Noen steder i Bibelen skjelnes dette Meriba fra det andre ved at det blir kalt «Meribas vann» (Sl 106: 32) eller «Meribas vann ved Kadesj» (4Mo 27: 14; 5Mo 32: 51). Det er likevel mulig at det med uttalelsen i Salme 81: 7 om at Jehova prøvde Israel ved «Meribas vann», siktes til det Meriba som lå ved Refidim. – Jf. 5Mo 33: 8.

Moses og Aron unnlot å hellige Jehova i forbindelse med at Jehova på mirakuløst vis skaffet vann ved det Meriba som lå ved Kadesj. De gikk derfor glipp av muligheten til å komme inn i det lovte land. Det later til at dette skjedde i det 40. året av israelittenes vandring i ødemarken. – 4Mo 20: 1, 9–13, 22–28; 33: 38, 39.