MERATAJIM-LANDET

(Meratạjim-) [trolig: dobbelt opprør].

En betegnelse som blir brukt om Babylon eller kanskje om et bestemt område i Babylonia. (Jer 50: 21, 23, 24) Det kan være at Meratajim svarer til det nar marratu som er nevnt i babylonske innskrifter. Betegnelsen nar marratu antas å referere til Persiabukta der hvor elvene Tigris og Eufrat munner ut. Det dreier seg øyensynlig om et ordspill på det hebraiske verbet marạh, «å være opprørsk». Ettersom «Meratajim» er en totallsform som er avledet av marạh, hentyder navnet kanskje til intensiteten av Babylons opprør. Helt fra grunnleggerens, Nimrods, tid av hadde Babylon gjort opprør mot Jehova. – 1Mo 10: 8–10.