MALKUS

(Mạlkus) [fra en hebr. rot som betyr «konge»].

En slave hos øverstepresten Kaifas som fulgte med Judas Iskariot og en større folkeskare til Getsemane, hvor Jesus Kristus ble arrestert. Apostelen Peter hogg av Malkus’ høyre øre med et sverd (Joh 18: 10; Mt 26: 51; Mr 14: 47), men Jesus leget det ved et mirakel. (Lu 22: 50, 51) En annen av øversteprestens slaver, en slektning av Malkus, gjenkjente senere Peter, noe som ledet til at apostelen for tredje gang fornektet Jesus. – Joh 18: 26, 27.