LÅS

En mekanisme til å lukke eller stenge en dør eller port med for å hindre adgang. (Dom 3: 23, 24; Ne 3: 3, 6, 13–15) De låsene som ble brukt i gammel tid, bestod vanligvis av en treslå som kunne skyves sidelengs i et spor i en opprettstående trekloss som var fastgjort til døren. Når man skulle låse døren, ble slåen skjøvet inn i en fordypning i dørstolpen og sikret ved at noen tre- eller jernstifter falt ned fra den øverste delen av klossen og i de hullene som var laget i slåen. Når man skulle låse opp døren, stakk man inn en nøkkel med tilsvarende tapper for å løfte stiftene, slik at slåen kunne beveges tilbake til ulåst stilling. Den fordypningen som slåen ble ført inn i, blir omtalt av den sjulamittiske piken når hun gjenforteller en drøm hun har hatt, hvor hennes elskede hyrde ikke kunne komme inn til henne på grunn av en låst dør. – Høy 5: 2–5; se NØKKEL.