KORAHITTER

[av (tilhørende) Korah].

Etterkommere av den Korah som gjorde opprør på Moses’ tid. Korahittene var et levittisk fedrehus som utgikk fra Kehat gjennom Korah og hans tre sønner Assir, Elkana og Abiasaf. (2Mo 6: 18, 21, 24; 4Mo 16: 1–3) «Korahs sønner døde ikke» sammen med sin far (4Mo 26: 10, 11), tydeligvis fordi de ikke fulgte ham i opprøret.

Da det ble foretatt en opptelling av israelittene på Moabs sletter, ble «korahittenes slekt» oppført blant levittenes slekter. (4Mo 26: 57, 58) Da David fremdeles hadde «begrenset råderom» på grunn av kong Saul, var en del korahitter blant de «veldige mennene» som sluttet seg til ham i Siklag. (1Kr 12: 1, 6) Den levittiske sangeren Heman og profeten Samuel var korahitter (1Kr 6: 33–38), og kong David organiserte noen i Hemans slekt som sangere. (1Kr 15: 16, 17; 16: 37, 41, 42; 25: 1, 4–6) Noen av portvaktene for Jehovas hus var korahitter (1Kr 26: 1–9, 19), og på Jehosjafats tid «reiste levittene seg, de som var av kehatittenes sønner og av korahittenes sønner, for å lovprise Jehova, Israels Gud, med usedvanlig høy røst», fordi Jehova hadde lovt å utfri folket fra de forente styrkene fra Moab, Ammon og Se’ir. – 2Kr 20: 14–19.

I overskriftene til Salmene 42, 44–49, 84, 85, 87 og 88 blir Korahs sønner spesielt nevnt. Jehova holdt ikke Korahs sønner ansvarlig for den urette handlemåten deres opprørske stamfar hadde fulgt. Fordi de selv var trofaste, ble de velsignet og æret ved at de fikk tjene ved templet.