KAREAH

(Karẹah) [skallet; skallethet].

En mann i Juda som hadde to sønner, Johanan og Jonatan, som var blant førerne for Judas militære styrker. De levde på den tiden da Babylons konge innsatte Gedalja som stattholder over de judeerne som ikke var blitt ført i landflyktighet til Babylon etter ødeleggelsen av Jerusalem i 607 f.v.t. – 2Kg 25: 21–23; Jer 40: 7, 8.