KADMIEL

(Kạdmiel) [Gud kommer imot; Gud går foran].

En levitt som sammen med flere i sin familie fulgte med Serubabel tilbake til Jerusalem. (Esr 2: 1, 2, 40; Ne 7: 6, 7, 43; 12: 1, 8, 24) Kadmiel og hans sønner var blant dem som førte tilsyn med gjenoppbyggingen av templet. – Esr 3: 9.

I betraktning av hvor lang tid det gikk fra israelittene kom tilbake fra landflyktigheten i Babylon (537 f.v.t.), og til de på Nehemjas tid avla en bekjennelse av nasjonens synder mot Jehova (455 f.v.t.) og deretter sluttet en «bindende avtale» som ble bevitnet med segl (Ne 9: 4, 5, 38; 10: 1, 9, 10), kan det ikke ha vært den samme Kadmiel som var involvert i alle disse handlingene. Det var utvilsomt en representant for Kadmiels hus som medvirket ved de to siste anledningene.