JEREMIAS BOK

Profetier og en historisk beretning skrevet av Jeremia på Jehovas befaling. I det 13. året av kong Josjias regjeringstid (647 f.v.t.) fikk Jeremia i oppdrag å tjene som profet for å advare sørriket Juda om dets forestående ødeleggelse. Dette var knapt 100 år etter at profeten Jesaja hadde vært i virksomhet og nordriket Israel hadde falt for assyrerne.

Disposisjon. Boken er ikke ordnet kronologisk, men snarere etter emner. Tidsangivelser er gitt når det er nødvendig, men de fleste profetiene gjelder nasjonen Juda gjennom hele den perioden da Josjia, Jehoakas, Jehojakim, Jehojakin og Sidkia regjerte. Gud sa gang på gang til Jeremia at nasjonen var uforbederlig i sin ondskap. Men de som hadde et oppriktig hjerte, fikk full anledning til å forandre seg og bli reddet. Den måten stoffet er ordnet på, berører ikke forståelsen av Jeremias skrifters profetiske betydning for vår tid.

Når boken er skrevet. De fleste profetiene i Jeremias bok ble ikke nedskrevet samtidig med at han forkynte dem. Det ser ut til at Jeremia ikke skrev ned noen av sine profetier før han i kong Jehojakims fjerde regjeringsår (625 f.v.t.) fikk befaling av Jehova om å sørge for at alle de ordene Jehova hadde gitt ham inntil da, ble nedskrevet. Dette gjaldt ikke bare de ord han hadde talt mot Juda i Josjias tid, men også alle de domsbudskapene som var rettet mot alle nasjonene. (Jer 36: 1, 2) Den bokrullen som så ble skrevet etter Jeremias diktat, ble brent av Jehojakim da Jehudi leste den opp for ham. Men Jeremia fikk befaling om å skrive alt om igjen. Det gjorde han ved hjelp av sin sekretær, Baruk, og det ble også føyd mange flere ord til de første. – 36: 21–23, 28, 32.

Resten av boken ble tydeligvis føyd til senere. Dette gjelder for eksempel innledningen, hvor Sidkias ellevte regjeringsår er omtalt (Jer 1: 3), visse profetier som Jeremia skrev ned på den tiden han skulle forkynne dem (30: 2; 51: 60), og brevet til de landflyktige i Babylon (29: 1). De budskapene som ble forkynt i Sidkias regjeringstid, og beretningene om de begivenhetene som fant sted i tiden fra Jerusalems fall til omkring 580 f.v.t., ble også føyd til senere. Det er mulig at den bokrullen Baruk nedskrev, utgjorde grunnlaget for en stor del av boken, mens Jeremia senere redigerte og tilrettela stoffet da han føyde til senere avsnitt.

Autentisitet. Det er alminnelig akseptert at Jeremias bok er autentisk. Bare noen få kritikere har reist innvendinger mot den på grunnlag av de forskjellene som finnes mellom den hebraiske massoretiske teksten og den greske oversettelsen Septuaginta, slik den er gjengitt i Codex Alexandrinus. Det er flere avvik mellom den hebraiske og den greske teksten til Jeremias bok enn til noen annen bok i De hebraiske skrifter. Teksten i Septuaginta skal være omkring 2700 ord kortere enn den hebraiske teksten, noe som svarer til en reduksjon på en åttendedel. De fleste forskere erkjenner at den greske oversettelsen av denne boken er mangelfull, men dette gjør ikke den hebraiske teksten mindre pålitelig. Noen mener at oversetteren kan ha brukt et hebraisk håndskrift som tilhører en annen «familie», en spesiell tekstutgave, men en kritisk undersøkelse viser at dette antagelig ikke var tilfellet.

Innholdet i og oppfyllelsen av de profetier Jeremia har nedtegnet, utgjør et sterkt vitnesbyrd om at boken er autentisk. Noen av Jeremias mange profetier er oppført i fortegnelsen på side 1127.

Guds prinsipper og egenskaper. I tillegg til de oppfylte profetiene som er nevnt her, inneholder boken også prinsipper til veiledning for oss. Det blir lagt vekt på at formalisme er uten verdi i Guds øyne, men at Gud ønsker en tilbedelse og lydighet som kommer fra hjertet. Judas innbyggere blir advart mot å sette sin lit til templet og de omliggende bygningene. De får denne formaningen: «La dere omskjære for Jehova, og ta bort deres hjerters forhud.» – Jer 4: 4; 7: 3–7; 9: 25, 26.

Boken inneholder mange opplysninger som vitner om Guds egenskaper og hans handlemåte overfor sitt folk. Jehovas store kjærlige godhet og hans barmhjertighet kom til uttrykk da han utfridde en rest av sitt folk og til slutt lot den komme tilbake til Jerusalem, slik Jeremia hadde profetert. Det at Gud verdsetter og har omtanke for dem som viser godhet mot hans tjenere, og det at han lønner dem som søker ham og lyder ham, framgår av den omsorg han viste rekabittene, Ebed-Melek og Baruk. – Jer 35: 18, 19; 39: 16–18; 45: 1–5.

Jehova blir skildret som den opphøyde Skaper av alle ting, som Kongen til uavgrenset tid, som den eneste sanne Gud. Han er den eneste som fortjener å bli fryktet, han tilretteviser og veileder dem som påkaller hans navn, og ingen nasjon kan holde stand mot hans fordømmelse. Han er den store Pottemaker, og i hans hånd er enkeltmennesker og nasjoner som leire som han kan lage noe av eller ødelegge, alt etter hva han finner for godt. – Jer 10; 18: 1–10; Ro 9: 19–24.

Jeremias bok viser at Gud venter at det folk som bærer hans navn, skal være til ære og pris for ham, og at han føler at det står ham nær. (Jer 13: 11) De som kommer med falske profetier i hans navn og sier «fred» til dem som Gud ikke har fred med, må avlegge regnskap for Gud for sine ord, og de kommer til å snuble og falle. (6: 13–15; 8: 10–12; 23: 16–20) De som står fram for folket som prester og profeter, har et stort ansvar overfor Gud, slik han sa til Judas innbyggere: «Jeg sendte ikke profetene, likevel løp de. Jeg talte ikke til dem, likevel profeterte de. Men hvis de hadde stått i min fortrolige krets, så ville de ha latt mitt folk høre mine ord, og de ville ha fått dem til å vende om fra sin onde vei og fra sine onde gjerninger.» – 23: 21, 22.

Akkurat som i andre bøker i Bibelen blir Guds hellige folk også i denne boken sett på som hans hustru, og folkets troløshet overfor ham blir betraktet som «prostitusjon». (Jer 3: 1–3, 6–10; jf. Jak 4: 4.) Jehovas egen troskap mot sine pakter er derimot ubrytelig. – Jer 31: 37; 33: 20–22, 25, 26.

Boken inneholder mange fine prinsipper og illustrasjoner som andre bibelskribenter henviser til. Den inneholder også mange andre forbilder og profetiske mønstre som har stor betydning for de kristne i vår tid og for deres tjeneste.

[Ramme på side 1126]

HOVEDPUNKTER I JEREMIA

En gjengivelse av de domsbudskaper Jehova uttalte gjennom Jeremia, og en beretning om profetens egne opplevelser og om babylonernes ødeleggelse av Jerusalem

Nedskrivningen ble påbegynt ca. 18 år før Jerusalem falt, og den ble fullført ca. 27 år etter denne begivenheten

Den unge Jeremia får sitt oppdrag som profet

Han skal både «rive ned» og «bygge og plante»

Jehova vil gi ham styrke til å utføre oppdraget (1: 1–19)

Jeremia utfører sitt oppdrag i forbindelse med å «rive ned»

Han avdekker ondskapen i Juda og kunngjør at Jerusalem med sikkerhet skal bli ødelagt; det at templet står der, kommer ikke til å frelse den troløse nasjonen; Guds folk skal være i landflyktighet i Babylon i 70 år (2: 1 til 3: 13; 3: 19 til 16: 13; 17: 1 til 19: 15; 24: 1 til 25: 38; 29: 1–32; 34: 1–22)

Det blir kunngjort domsbudskaper mot Sidkia og Jehojakim og dessuten mot falske profeter og troløse hyrder og prester (21: 1 til 23: 2; 23: 9–40; 27: 1 til 28: 17)

Jehova forutsier at ydmykende nederlag skal ramme mange nasjoner, deriblant babylonerne (46: 1 til 51: 64)

Jeremia utfører sitt oppdrag i forbindelse med å «bygge og plante»

Han forteller at en rest av israelitter skal bli ført tilbake til sitt land, og at en «rettferdig spire» skal bli oppreist (3: 14–18; 16: 14–21; 23: 3–8; 30: 1 til 31: 26; 33: 1–26)

Han kunngjør også at Jehova skal slutte en ny pakt med sitt folk (31: 27–40)

På Jehovas befaling kjøper Jeremia en mark for å anskueliggjøre at Israel med sikkerhet vil komme tilbake fra landflyktigheten (32: 1–44)

Han forsikrer rekabittene om at de kommer til å overleve fordi de adlød sin forfader Jehonadab; deres lydighet framheves som en kontrast til israelittenes ulydighet mot Jehova (35: 1–19)

Han irettesetter Baruk og styrker ham med en forsikring om at han skal få overleve den forestående ulykken (45: 1–5)

Jeremia utsettes for lidelser fordi han er en modig profet

Han blir slått og satt i blokken til neste dag (20: 1–18)

Det blir lagt opp råd om å drepe ham fordi han forkynner at Jerusalem skal bli ødelagt, men fyrstene redder ham (26: 1–24)

Kongen brenner Jeremias bokrull; Jeremia blir falskelig beskyldt for å ville gå over til babylonerne, og han blir arrestert og fengslet (36: 1 til 37: 21)

Til slutt blir han kastet i en cisterne med gjørme for å dø der; Ebed-Melek redder ham og blir lovt beskyttelse under den forestående ødeleggelsen av Jerusalem (38: 1–28; 39: 15–18)

Begivenheter i tiden fra Jerusalems fall til flukten til Egypt

Jerusalem faller; kong Sidkia blir tatt til fange, hans sønner blir drept, og han selv blir blindet og ført til Babylon (52: 1–11)

Templet og de store husene i Jerusalem blir brent, og de fleste av innbyggerne blir ført i landflyktighet (39: 1–14; 52: 12–34)

Gedalja blir stattholder over de få gjenværende israelittene, men han blir drept i et attentat (40: 1 til 41: 9)

Folk er redde og flykter til Egypt; Jeremia advarer om at også Egypt kommer til å falle, og at ulykken kommer til å ramme dem der (41: 10 til 44: 30)

[Ramme på side 1127]

PROFETIER SOM ER NEDTEGNET AV JEREMIA

Profetier han selv fikk se oppfyllelsen av

Sidkia skulle bli tatt til fange, og Jerusalem skulle bli ødelagt av Nebukadnesar, Babylons konge (Jer 20: 3–6; 21: 3–10; 39: 6–9)

Kong Sjallum (Jehoakas) skulle bli avsatt og dø i fangenskap (Jer 22: 11, 12; 2Kg 23: 30–34; 2Kr 36: 1–4)

Kong Konja (Jehojakin) skulle bli tatt til fange og ført til Babylon (Jer 22: 24–27; 2Kg 24: 15, 16)

Den falske profeten Hananja skulle dø før det var gått et år (Jer 28: 16, 17)

Noen av rekabittene og etiopieren Ebed-Melek skulle overleve ødeleggelsen av Jerusalem (Jer 35: 19; 39: 15–18)

Andre profetier, som historien bekrefter oppfyllelsen av

Egypt skulle bli slått og inntatt av Nebukadressar (Nebukadnesar) (Jer 43: 8–13; 46: 13–26)

Jødene skulle vende tilbake og gjenoppbygge templet og byen etter at landet hadde ligget øde i 70 år (Jer 24: 1–7; 25: 11, 12; 29: 10; 30: 11, 18, 19; jf. 2Kr 36: 20, 21; Esr 1: 1; Da 9: 2)

Ammon skulle bli lagt øde (Jer 49: 2)

Edom skulle bli omstyrtet og opphøre å være en nasjon (Jer 49: 17, 18) (Da Herodes-dynastiet døde ut, fantes det ikke lenger en edomittisk nasjon)

Babylon skulle bli liggende øde for godt (Jer 25: 12–14; 50: 35, 38–40)

Profetier som får en viktig åndelig oppfyllelse, slik det framgår av De kristne greske skrifter

En ny pakt skulle bli opprettet med Israels hus og Judas hus (Jer 31: 31–34; He 8: 8–13)

Davids hus skulle ikke mangle en mann som kunne sitte på rikets trone i all evighet (Jer 33: 17–21; Lu 1: 32, 33)

Jeremias utsagn mot fortidens Babylon får en utvidet og symbolsk oppfyllelse i forbindelse med Babylon den stores fall, som man ser ved å sammenholde følgende skriftsteder: Jer 50: 2 og Åp 14: 8; Jer 50: 8; 51: 6, 45 og Åp 18: 4; Jer 50: 15, 29 og Åp 18: 6, 7; Jer 50: 23 og Åp 18: 8, 15–17; Jer 50: 38 og Åp 16: 12; Jer 50: 39, 40; 51: 37 og Åp 18: 2; Jer 51: 8 og Åp 18: 8–10, 15, 19; Jer 51: 9, 49, 56 og Åp 18: 5; Jer 51: 12 og Åp 17: 16, 17; Jer 51: 13 og Åp 17: 1, 15; Jer 51: 48 og Åp 18: 20; Jer 51: 55 og Åp 18: 22, 23; Jer 51: 63, 64 og Åp 18: 21