JEHOJADA

(Jehojạda) [måtte Jehova vite (kjenne)].

1. Far til den Benaja som nesten alltid blir omtalt som «Benaja, Jehojadas sønn», og som var en av Davids «veldige menn» og dessuten Salomos hærfører. (2Sa 23: 8, 20, 22, 23; 1Kg 2: 35) Jehojada blir kalt ’overprest’ og var således knyttet til presteskapet. Han blir omtalt som «lederen for Arons sønner» og var blant dem som fylket seg omkring David da David ble konge over hele Israel i Hebron. – 1Kr 27: 5; 12: 27, 38.

2. En av kong Davids rådgivere; sannsynligvis en sønnesønn av nr. 1. – 1Kr 27: 33, 34.

3. Øversteprest mens Jehoram, Akasja, Atalja og Jehoasj hersket. Jehojada var gift med kong Jehorams datter Jehosjeba, også kalt Jehosjabat (det eneste registrerte tilfelle av at en øversteprest giftet seg inn i kongefamilien). Han er især kjent for å ha styrtet dronning Atalja og fremmet den sanne tilbedelse i Juda. Etter at Ataljas regjerende sønn, Akasja, var blitt drept, drepte Atalja alle som var igjen av kongelig ætt, og besteg selv tronen. Jehosjeba, som var Akasjas søster (men ikke nødvendigvis Ataljas datter), tok imidlertid Akasjas lille sønn, Jehoasj, og holdt ham skjult i seks år. I det sjuende året sikret Jehojada seg støtte hos levittene, hos førerne for den kariske livvakt og for løperne samt hos overhodene for Israels fedrehus og førte så fram Jehoasj, som ble utropt til konge. Deretter gav han ordre om at Atalja skulle føres utenfor tempelområdet og drepes. – 2Kg 11: 1–16; 2Kr 22: 10 til 23: 15.

Etter dette nølte ikke Jehojada med å fremme tilbedelsen av Jehova. Han fornyet Israels paktsforhold til Jehova, og folket rev så ned Ba’als hus og tilintetgjorde dets altere og avgudsbilder og fjernet dets presteskap. Da det var gjort, innførte Jehojada på nytt tempeltjenesten i fullt omfang. Han øvde en god innflytelse på Jehoasj, og han og kongen utbedret sammen templet og laget forskjellige redskaper til Jehovas hus. Da han døde, i en alder av 130 år, viste man ham den usedvanlige ære å begrave ham sammen med kongene «fordi han hadde gjort godt i Israel og i forbindelse med den sanne Gud og hans hus». Dessverre døde hans gode innflytelse sammen med ham, for Jehoasj begynte nå å høre på Judas fyrster og å vende seg bort fra Jehova, og det i en slik grad at han gav ordre om å drepe Jehojadas sønn Sakarja, som hadde irettesatt det troløse folket. – 2Kg 11: 17 til 12: 16; 2Kr 23: 16 til 24: 22.

4. En prest på Jeremias tid som ble erstattet av Sefanja, Ma’asejas sønn. – Jer 29: 24–27.