JAMIN

(Jạmin) [høyre hånd].

1. Den andre som er nevnt blant Simeons sønner. (1Mo 46: 10; 2Mo 6: 15; 1Kr 4: 24) Han var stamfar til jaminittenes slekt. – 4Mo 26: 12.

2. En etterkommer av Juda gjennom Hesrons sønnesønn Ram. – 1Kr 2: 9, 25, 27.

3. En levitt som etter landflyktigheten var med på å forklare Loven for folket, som var kommet sammen i Jerusalem. – Ne 8: 7.