JAIRUS

(Jairus).

En synagogeforstander (sannsynligvis i Kapernaum); far til en pike som døde, men som Jesus oppreiste. – Mt 9: 18; Mr 5: 22; Lu 8: 41, 42.

I slutten av år 31 eller i begynnelsen av år 32, da Jairus’ tolv år gamle datter ble så syk at man ventet at hun kom til å dø, oppsøkte hennes far Jesus, kastet seg ned for hans føtter og bønnfalt ham om å komme og helbrede datteren før det var for sent. Mens Jairus førte Jesus til sitt hjem, må han ha følt seg svært oppmuntret da han fikk se Jesus helbrede en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år. Like etterpå fikk han imidlertid den nedslående beskjeden at hans egen datter allerede var død. Ikke desto mindre oppfordret Jesus Jairus til ikke å frykte, men ha tro. Sammen med Jairus, hans hustru og tre av sine apostler gikk Jesus midt gjennom den støyende mengden av sørgende mennesker, som hånte Jesus fordi han sa at piken ikke var død, men bare sov, og inn i huset, hvor han vakte henne til live. Som man kunne vente, ble Jairus og hans hustru «ute av seg av stor henrykkelse». – Mr 5: 21–43; Mt 9: 18–26; Lu 8: 41–56.