JAEL

(Jạel) [fjellgeit].

En kvinne som var gift med kenitten Heber (hun var altså ikke-israelitt), og som drepte den kanaaneiske hærføreren Sisera.

Jael bodde i telt sammen med sin mann i nærheten av Kedesj, og det var fred mellom Heber og de kanaaneiske undertrykkerne. (Dom 4: 10, 11, 17, 21; se KEDESJ nr. 3.) Etter at Sisera var blitt slått av israelittene, flyktet han til Hebers leir, som var nøytralt område, og Jael inviterte ham inn til seg i teltet. Hun dekket over ham med et teppe. Da han bad om vann, gav hun ham sammenløpet melk i en gjestebudsskål. Etter at hun igjen hadde dekket over ham, bad han henne om å stå vakt ved inngangen til teltet. Sisera, som var trett og utmattet og mente at han kunne føle seg trygg som gjest i Jaels telt, falt snart i søvn. Jael, som sikkert var vant til å slå teltplugger i bakken, gikk nå ubemerket fram til ham med en hammer i hånden og en teltplugg som hun slo gjennom hodet hans og ned i jorden. Da Barak, som forfulgte ham, ankom, viste hun ham hærføreren, som hadde lidd døden for «en kvinnes hånd,» slik som Debora hadde forutsagt. (Dom 4: 9, 17–22) Jaels modige handling overfor Jehovas fiende blir lovprist i Deboras og Baraks seierssang, hvor Jael også blir kalt «den mest velsignede blant kvinner». – Dom 5: 6, 24–27.