ITAMAR

(Ịtamar) [muligens: palmetreets far (el. bror)].

Oppført som nummer fire av Arons sønner. (2Mo 6: 23; 4Mo 26: 60; 1Kr 6: 3) Etter at Itamar hadde ledet arbeidet med å lage en fortegnelse over materialene til tabernaklet, ble han og hans far og brødre innsatt som prester under en seremoni som er inngående skildret i 2. Mosebok, kapittel 29. (2Mo 28: 1; 38: 21; 40: 12–15) Da hans to eldre brødre Nadab og Abihu senere ble straffet med døden fordi de hadde frambåret «ulovlig ild», ble det sagt til Itamar og hans tredje bror, Eleasar, at de ikke skulle sørge over dem. Senere fikk Itamar og Eleasar ytterligere oppgaver som prester etter hvert som Jehova forklarte hva oppgavene gikk ut på. (3Mo 10: 1–20) Itamar fikk ansvaret for å føre tilsyn med de forskjellige tjenestene ved tabernaklet som ble utført av gersjonittene og merarittene. – 4Mo 3: 2–4; 4: 28, 33; 7: 8.

Itamars etterkommere fortsatte å tjene som prester, og mens Saul, David og Salomo regjerte, tjente noen av Itamars etterkommere gjennom Eli midlertidig som øversteprester. Da David organiserte tempeltjenesten, kom 8 av de 24 avdelingene med prester til å tilhøre Itamars hus. (1Kr 24: 1–6; 1Sa 14: 3; 22: 9; se ØVERSTEPREST.) Itamars sønner ble også regnet opp blant Israels fedrehus etter landflyktigheten i Babylon. – Esr 8: 2.