JISSAKAR

(Jịssakar) [han er lønn (dvs. en lønnens mann)].

1. Jakobs niende sønn; den femte av de sju barna Lea fødte i Paddan-Aram. Lea betraktet denne sønnen som en belønning, eller en lønn, fra Jehova fordi hun hadde latt sin tjenestekvinne føde sin mann sønner i en periode da hun ikke selv fikk barn. – 1Mo 29: 32 til 30: 21; 35: 23, 26; 1Kr 2: 1.

Jissakar var kanskje åtte år gammel da familien hans flyttet til Kanaan i 1761 f.v.t. Man kjenner ikke til noe om hans liv ut over beretningene om det han gjorde og opplevde sammen med brødrene sine, hvor Bibelen forteller om «Jakobs sønner» under ett. (1Mo 34: 5–7, 13, 27; 37: 3–27; 42: 1–3; 45: 15) I 1728 f.v.t., da han var omkring 41 år gammel, flyttet han til Egypt sammen med sine sønner Tola, Puva (Pua), Iob (Jasjub) og Sjimron. De var da blant de «sytti sjeler» i Jakobs hus som kom til Egypt. – 1Mo 46: 13, 27; 2Mo 1: 1–3; 1Kr 7: 1.

Da Jakob på sitt dødsleie velsignet sine tolv sønner, var Jissakar den sjette av sønnene som mottok farens velsignelse. Den lød: «Jissakar er et knokkelsterkt esel som ligger mellom de to saltaskene. Og han kommer til å se at hvilestedet er godt, og at landet er fagert; og han kommer til å bøye sin skulder for å bære bører, og han kommer til å bli satt til tvangsarbeid som slave.» (1Mo 49: 14, 15) Med denne velsignelsen pekte Jakob ikke bare på visse karakteristiske trekk ved Jissakars person og i hans liv, men som da han velsignet de andre brødrene, forutsa han noe som ville kjennetegne hele stammen, og som etterkommerne ville komme til å oppleve i framtiden, i «dagenes siste del». – 1Mo 49: 1.

2. En av Israels tolv stammer; etterkommere av Jakob gjennom hans sønn Jissakar.

Da den første folketellingen ble foretatt etter utgangen av Egypt, var antallet av stridsdyktige menn fra 20-årsalderen og oppover i denne stammen 54 400. (4Mo 1: 17–19, 28, 29) En lignende folketelling omkring 39 år senere viste at antallet av dem som ble registrert, hadde steget til 64 300, og på Davids tid talte kampstyrken 87 000. (4Mo 26: 23–25; 1Kr 7: 5) Det var 200 overhoder fra denne stammen som kom til Hebron i 1070 f.v.t. da David ble utropt til «konge over hele Israel». – 1Kr 12: 23, 32, 38.

Når israelittene slo leir i ødemarken, lå slektene i Jissakars stamme øst for tabernaklet, på Judas side, sammen med de slektene som tilhørte helbroren Sebulons stamme. (4Mo 2: 3–8) Når de var på vandring, gikk denne avdelingen på tre stammer i spissen. (4Mo 10: 14–16) Da Moses velsignet stammene i forbindelse med at han tok avskjed med dem, ble Jissakar nevnt sammen med Sebulon (5Mo 33: 18), men noen år senere ble de atskilt da stammene ble delt i to grupper for å høre Lovens velsignelser og forbannelser bli opplest mellom Garisim-fjellet og Ebal-fjellet. – 5Mo 27: 11–13; Jos 8: 33–35; se EBAL-FJELLET.

Ved tildelingen av arvelodder i det lovte land var Jissakar den fjerde stammen som ved loddkasting ble utvalgt til å motta sin arvelodd, som kom til å ligge hovedsakelig på den fruktbare Jisre’el-sletten. Mot nord grenset Jissakars område til Sebulons og Naftalis områder, mot øst dannet elven Jordan grensen, mot sør lå Manasses område og mot vest en del av Asjers område. Tabor-fjellet lå i nord, ved grensen til Sebulon, mens byen Megiddo lå nær den sørvestlige grensen og Bet-Sjean i nærheten av den sørøstlige grensen. Innenfor dette området lå det flere kanaaneiske byer og deres omkringliggende bosetninger. (Jos 17: 10; 19: 17–23) Det var her i denne fruktbare dalen at Jissakars stamme ifølge Moses’ velsignelse skulle ’fryde seg i sine telt’. – 5Mo 33: 18.

Når Jakobs sønn Jissakar ble sammenlignet med «et knokkelsterkt esel», henspilte det tydeligvis på en egenskap som kjennetegnet så vel personen som stammen. (1Mo 49: 14, 15) Det landet stammen fikk tildelt, kunne virkelig sies å være «fagert». Det var en fruktbar del av Palestina som var velegnet til jordbruk, og det ser ut til at Jissakar har vært villig til å akseptere det slit som er forbundet med slikt arbeid. Villigheten er antydet ved utsagnet om at han vil «bøye sin skulder for å bære bører». Selv om stammen ikke utmerket seg på noen spesiell måte, kunne den tydeligvis roses for å ha påtatt seg den ansvarsbyrde den fikk tildelt.

Noen byer i Jissakars arvelodd var enklaver som tilhørte nabostammen Manasse. Dette gjaldt for eksempel de kjente byene Megiddo og Bet-Sjean. (Jos 17: 11) Flere byer i dette området, med omkringliggende beitemarker, ble dessuten tildelt Levi stamme. (Jos 21: 6, 28, 29; 1Kr 6: 62, 71–73) Senere gav Jissakar sin andel av fødevarer (en tolvtedel av den årlige mengden) til Salomos hoff. – 1Kg 4: 1, 7, 17.

Blant de fremtredende medlemmene av Jissakars stamme var Jigal, som stammen valgte til å utspeide Kanaans land, og som deretter sammen med flere andre frarådde israelittene å dra inn i det lovte land. (4Mo 13: 1–3, 7, 31–33) Netanel var høvding for stammen etter utgangen av Egypt (4Mo 1: 4, 8; 7: 18; 10: 15), Paltiel var høvding da israelittene gikk inn i det lovte land (4Mo 34: 17, 18, 26), og Omri var høvding i Davids regjeringstid. –  1Kr 27: 18, 22.

Jissakar er nevnt blant dem som støttet dommeren Barak da denne beseiret Jabins styrker under Sisera. (Dom 4: 2; 5: 15) Senere virket Tola av Jissakars stamme som en av Israels dommere i 23 år. (Dom 10: 1, 2) Etter at riket var blitt delt, var Basja av Jissakars stamme den tredje herskeren i det nordlige riket. Basja, som var en ond mann, hadde myrdet sin forgjenger for selv å tilrane seg tronen. Han satt ved makten i 24 år. (1Kg 15: 27, 28, 33, 34) Omkring 200 år senere innbød Juda-kongen Hiskia stammene i det nordlige riket til å komme og feire påske i Jerusalem, og mange fra Jissakar drog til Jerusalem for å feire høytiden. – 2Kr 30: 1, 13, 18–20.

I Esekiels bok og i Åpenbaringen blir Jissakar nevnt sammen med de øvrige stammene. I betraktning av synenes profetiske karakter har navnet her tydeligvis en symbolsk betydning. – Ese 48: 25, 26, 33; Åp 7: 7.

3. En levittisk portvakt; den sjuende sønnen av korahitten Obed-Edom. Jissakar og hans slektninger holdt vakt på sørsiden av helligdommen i Jerusalem. – 1Kr 26: 1–5, 13, 15.