HANAN

(Hạnan) [viser gunst (velvilje); nådig].

1. En av «Sjasjaks sønner»; en benjaminitt. – 1Kr 8: 1, 23–25.

2. Sønn av Ma’aka; en av Davids militære styrkers «veldige menn». – 1Kr 11: 26, 43.

3. En av Asels seks sønner; en etterkommer av kong Saul. – 1Kr 8: 33–38; 9: 44.

4. En sønn av Jigdalja; omtalt som «den sanne Guds mann». Det var i spiserommet til Hanans sønner profeten Jeremia prøvde rekabittenes lydighet mot den befalingen som deres forfader Jehonadab hadde gitt om ikke å drikke vin. – Jer 35: 3–6.

5. Overhode for en slekt av netinim-tempeltjenere, hvorav noen vendte tilbake fra Babylon sammen med Serubabel i 537 f.v.t. – Esr 2: 1, 2, 43, 46; Ne 7: 46, 49.

6. En av de levittene som bistod Esra med å forklare Moseloven for Israels menighet, som hadde samlet seg på torget foran Vannporten i Jerusalem. (Ne 8: 1, 7) Muligens identisk med nr. 7 eller nr. 10.

7. En levitt; enten han selv eller en av hans etterkommere «bevitnet med segl» den ’bindende avtalen’ som ble inngått mens Nehemja var stattholder. (Ne 9: 38; 10: 1, 9, 10) Hvis det var Hanan selv som bevitnet avtalen, kan han være identisk med nr. 6 eller nr. 10.

8, 9. To av «folkets overhoder». Enten de selv eller deres etterkommere bevitnet den ’bindende avtalen’ som ble inngått på den tiden da Nehemja var stattholder. – Ne 9: 38; 10: 1, 14, 22, 26.

10. Sønn av Sakkur. En trofast levitt som Nehemja utpekte til å dele ut levittenes andeler under Sjelemjas, Sadoks og Pedajas oppsyn. (Ne 13: 13) Han kan være identisk med nr. 6 eller nr. 7.