GIBBAR

(Gịbbar) [overlegen; veldig; mektig; overveldende].

Muligens navnet på et familieoverhode som hadde 95 «sønner» (etterkommere) som vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon sammen med Serubabel i 537 f.v.t. (Esr 2: 1, 2, 20) I den parallelle beretningen i Nehemja 7: 25 blir imidlertid Gibeon nevnt i stedet for Gibbar. Det er derfor mulig at det med ordene «Gibbars [Gibeons] sønner: nittifem» siktes til etterkommerne av Gibeons innbyggere, i betraktning av at det forekommer andre stedsnavn i Esra 2: 21–34, for eksempel i uttrykket «Betlehems sønner».