ETBA’AL

(Ẹtba’al) [med Ba’al].

Sidonerkonge; far til Jesabel, som ble gift med kong Akab. (1Kg 16: 31) Da Etba’al gav Akab datteren sin til ekte, inngikk han et politisk forbund med ham. Etba’al er etter alt å dømme identisk med den Ithobal som i et sitat som Josefus anfører fra historieskriveren Menander, er omtalt som prest for gudinnen Astarte (Asjtoret). Denne presten tilranet seg kongemakten ved å myrde Feles, en etterkommer av Hiram, kongen i Tyrus, som Salomo hadde gjort forretninger med i forbindelse med byggingen av templet. Etba’al skal ha vært konge i 32 av de 48 årene han levde. (Against Apion, I, 123 [18]) Menander sier at det var Etba’al som bygde byen Auza i Libya, noe som er et vitnesbyrd om den kommersielle ekspansjon som fant sted under hans styre. Menander nevner også en tørke som varte et år i Etba’als regjeringstid. – Jewish Antiquities, VIII, 324 (xiii, 2).