EPAFRAS

(Ẹpafras) [kortform av Epafroditus].

En trofast Jesu Kristi tjener som forkynte det gode budskap for kolosserne og gjorde dem kjent med Guds ufortjente godhet; det er således svært sannsynlig at han var med på å opprette menigheten i Kolossai. Den første gangen Paulus var i fangenskap i Roma, besøkte Epafras ham og hadde med seg en oppmuntrende rapport om den kjærlighet og standhaftighet menigheten i Kolossai viste. (Kol 1: 4–8) Han ble etter alt å dømme værende i Roma, i hvert fall en tid, ettersom Paulus tar med en hilsen fra Epafras i sitt brev til kolosserne og forsikrer dem om at denne Jesu Kristi slave ’alltid kjemper for dem i sine bønner’, for at de «til slutt skal stå fullstendige og med en fast overbevisning i all Guds vilje». Paulus gav ham det vitnesbyrd at han i tillegg gjorde seg store anstrengelser for brødrene i Laodikea og Hierapolis. (Kol 4: 12, 13) I sitt brev til Filemon hilser Paulus fra Epafras og omtaler ham som sin «medfange i forening med Kristus Jesus». (Flm 23) Epafras må ikke forveksles med Epafroditus fra Filippi.