ELDAD

(Ẹldad) [muligens: Gud har elsket].

En av de 70 eldste som ble utvalgt av Moses til å hjelpe ham med å bære den byrde folket utgjorde. Fordi den blandede skaren og også israelittene murret fordi de ikke hadde kjøtt, men bare fikk manna å spise, sa Moses at han syntes byrden var for tung til at han kunne bære den alene. Jehova befalte derfor Moses å samle 70 eldste og føre dem til møteteltet. To av disse eldste, Eldad og Medad, gikk ikke til møteteltet, men ble igjen i leiren, utvilsomt med gyldig grunn. Jehova tok nå noe av den ånd som var over Moses, og la den på de eldste, og disse begynte å profetere. Ånden kom også ned over Eldad og Medad, og de begynte å opptre som profeter i leiren. Dette ble meldt til Moses, og da Josva, som ble skinnsyk på vegne av Moses, anmodet om at han måtte stanse dem, svarte Moses: «Nei, jeg skulle ønske at alle i Jehovas folk var profeter, for da ville Jehova legge sin ånd på dem!» – 4Mo 11: 13–29.