DELAJA

(Delạja) [Jehova har dratt (trukket) opp (for å utfri)].

1. En aronittisk prest på Davids tid som ved loddkasting ble utnevnt til overhode for den 23. avdeling av prester. – 1Kr 24: 1, 5, 18.

2. Sjemajas sønn, en av de fyrstene ved kong Jehojakims hoff som hørte Baruk lese opp fra den boken som Jeremia hadde skrevet, og som åpenbart deretter avla rapport for kongen. Da rullen senere ble lest opp for Jehojakim, bad Delaja og to andre fyrster inntrengende kongen om ikke å brenne den, men forgjeves. – Jer 36: 11–26.

3. Forfader til noen som kom til Jerusalem sammen med Serubabel i 537 f.v.t., men som ikke kunne bevise at de var israelitter. – Esr 2: 1, 59, 60; Ne 7: 61, 62.

4. Sønn av Mehetabel og far til Sjemaja, som ble leid av Sanballat og Tobia for å skremme stattholderen Nehemja. – Ne 6: 10–13.

5. En av Eljoenais sju sønner; en etterkommer av David gjennom Salomo. – 1Kr 3: 10, 24.