BETJENT

To greske ord er gjengitt med ’betjent’ i Ny verden-oversettelsen. Denne artikkelen dreier seg om rhabdoukhos (bokst.: «stokkebærer»), som betegner en offentlig tjenestemann som hadde som oppgave å ledsage en romersk magistrat når han viste seg offentlig, og å utføre hans ordrer. (Apg 16: 35, 38; jf. Int.) Den romerske betegnelsen var lictor, og som embetstegn og symbol på magistratens myndighet bar liktoren i en romersk koloni fasces, det vil si et risknippe eller et knippe tynne stokker av alm eller bjerk, bundet sammen om skaftet på en øks slik at bladet stakk ut mellom stokkene.

De romerske betjentene hadde visse politimessige oppgaver, men atskilte seg fra våre dagers politifolk ved at de var fast knyttet til magistraten og forpliktet til alltid å stå til tjeneste for ham. De reagerte ikke direkte når folk trengte bistand, men fulgte utelukkende magistratens ordrer.

Når magistraten viste seg offentlig, kunngjorde betjentene hans ankomst, banet vei for ham gjennom folkemengden og sørget for at han ble vist tilbørlig respekt. De stod vakt ved huset hans. De overbrakte budskaper fra ham, befalte lovovertredere å møte for ham og pågrep forbrytere, som de i noen tilfeller pisket.

Betjentene ble formelt utpekt for ett års tjeneste, men i virkeligheten tjente de ofte lenger. De fleste av dem var frigitte slaver. Romerske betjenter var fritatt for militærtjeneste og fikk lønn for sitt arbeid.

Ettersom Filippi var en romersk koloni, ble byen styrt av magistrater, som representerte keiseren, og det var de som gav befaling om at Paulus og Silas skulle slås med stokker. Dagen etter sendte magistratene betjentene av sted med befaling om å løslate Paulus og Silas. Paulus nektet imidlertid å la seg løslate av betjentene og forlangte at deres overordnede, magistratene, erkjente den urett de hadde begått. – Apg 16: 19–40; se MAGISTRAT.