KINNERET, KINNERET-SJØEN

(Kịnneret).

1. Kinneret var en befestet by i Naftalis område. (Jos 19: 32, 35) Man mener at den lå der hvor Khirbet al-Oreimeh (Tell Kinnerot) ligger nå, på en høyde vel 3 km sørvest for Kapernaum med utsikt over den nordvestlige delen av Galilea-sjøen. Kinneret er nevnt på tempelmurene i Karnak ved Tebe i Egypt, i en liste over kanaaneiske byer som ble erobret av Thutmosis III (som ifølge historikerne skal ha hersket på 1500-tallet f.v.t.).

2. Kinneret var også navnet på et distrikt eller område i Israel som ble angrepet av den syriske kongen Ben-Hadad I på oppfordring av Asa, Judas konge (ca. 962 f.v.t.). (1Kg 15: 20; jf. 2Kr 16: 4.) De fleste kommentatorer mener at uttrykket «hele Kinneret» refererer til den fruktbare Gennesaret-sletten.

3. Kinneret-sjøen var det gamle navnet på Galilea-sjøen. (4Mo 34: 11) Noen forbinder navnet med det hebraiske ordet for harpe (kinnọr) og mener at sjøen fikk dette navnet fordi den har en harpelignende form. På Jesu tid var flere navn i bruk, både Galilea-sjøen, Tiberias-sjøen og Gennesaret-sjøen. Gennesaret var trolig den greske formen av navnet Kinneret. – Lu 5: 1; Joh 6: 1.

Kinneret-sjøen blir nevnt i forbindelse med fastsettelsen av det lovte lands grenser. (4Mo 34: 11) Den utgjorde en del av den vestlige grensen for amorittkongen Ogs rike, og, etter at israelittene inntok landet, en del av den vestlige grensen for Gads stammes område. (5Mo 3: 16, 17; Jos 13: 24–27) Med uttrykket «ørkenslettene [hebr. ʽara·vạh] sør for Kinneret» (Jos 11: 2) menes det tydeligvis den delen av Jordandalen som ligger sør for Galilea-sjøen, og som også kalles al-Ghor. – Se GALILEA-SJØEN.