BARNEFØDSEL

Det å føde barn er et privilegium som Skaperen har forbeholdt kvinnen, og han har utformet og utrustet kvinnekroppen spesielt med tanke på dette. Den befaling som ble gitt til det første menneskepar i Eden, og som senere ble gjentatt for de overlevende etter vannflommen, omfattet det at de skulle unnfange og føde barn. (1Mo 1: 28; 9: 7) Men på grunn av Adam og Evas synd og ulydighet sa Jehova til Eva: «Jeg skal i høy grad øke smerten under ditt svangerskap; med fødselsveer skal du føde barn.» – 1Mo 3: 16; se FØDSEL; FØDSELSVEER.

Apostelen Paulus sa at yngre enker, som kan bli nokså rastløse eller nedtrykte hvis et ønske om å bli mor ikke er blitt innfridd, burde gifte seg og føde barn framfor å bruke tiden til å renne omkring og ’fare med sladder og blande seg bort i andres saker’. (1Ti 5: 11–15) Om kvinner i den kristne menighet sa Paulus at de «skal . . . bli bevart i trygghet ved barnefødsel, forutsatt at de forblir i tro og kjærlighet og helligelse med et sunt sinn». – 1Ti 2: 15.