BOKIM

(Bọkim) [de gråtende].

Et sted hvor Jehovas engel talte til israelittene og irettesatte dem fordi de hadde ignorert Jehovas advarsel mot å knytte forbindelser med landets hedenske innbyggere. Stedets navn skyldes at folket deretter begynte å gråte. (Dom 2: 1–5) Beliggenheten er ukjent, men bemerkningen om at engelen ’kom opp fra Gilgal til Bokim’, kan tyde på at det var et sted vest for Gilgal, ettersom Gilgal øyensynlig lå nede i Jordandalen.