ARTAXERXES

(Artaxẹrxes).

Navn eller tittel som i Bibelen er brukt om to forskjellige perserkonger.

1. Den perserkongen som satte en stopper for byggingen av Jehovas tempel i Jerusalem. (Esr 4: 7–24) Mellom Kyros den store, som lot jødene få vende tilbake til Jerusalem (537 f.v.t.), og Dareios den store, som i 520 opphevet det forbudet som var blitt innført mot byggingen av templet, kan det ha vært tre konger: Kambyses II, hans bror Bardiya (eventuelt en mager som het Gaumata, som angivelig gav seg ut for å være Bardiya og hersket i sju måneder) og Nidintu-Bel (som ble beseiret og drept av Dareios etter bare to måneder). Kambyses er etter alt å dømme den «Ahasverus» som motstanderne av gjenoppbyggingen av templet rettet sin første protest til, slik det fortelles i Esra 4: 6. Den herskeren som fra og med Esra 4: 7 blir omtalt som «Artaxerxes», må derfor være enten Bardiya eller Gaumata, som bare regjerte i sju måneder (522 f.v.t.).

Til denne perserkongen skrev innbyggerne i byene i Samaria et brev mot jødene. (Esr 4: 7) Dette skjedde mens jødene var i gang med å bygge templet. (Esr 4: 1–3) Jødenes motstandere tydde til løgner for å oppnå det de ønsket; de hevdet at jødene da var i gang med å gjenoppbygge byen Jerusalem, dens murer innbefattet. (Esr 4: 11–16) Som følge av disse falske anklagene «stanset arbeidet på Guds hus». – Esr 4: 24.

2. Den Artaxerxes som er omtalt i Esra 7: 1–28 og i Nehemja 2: 1–18 og 13: 6, er Artaxerxes Longimanus, sønn av Xerxes I. Selv om de fleste oppslagsverk oppgir at han ble konge i 465 f.v.t., er det god grunn til å tidfeste tiltredelsen til 475 f.v.t. – Se PERSIA, PERSERE (Xerxes’ styre og Artaxerxes’ styre).

Artaxerxes Longimanus gav presten Esra og også Nehemja tillatelse til å reise til Jerusalem. (Esr 7: 1–7; Ne 2: 1, 7, 8) Tidlige historikere beskriver ham som en vennlig og storsinnet mann. Dette stemmer godt overens med det at han i sitt sjuende regjeringsår (468) gav Esra «alt han anmodet om», ved å utstede et dekret som foreskrev at det skulle bli gitt Esra sølv og gull og også kar til bruk i templet, samt det som trengtes av hvete, vin, olje og salt. (Esr 7: 6, 12–23; 8: 25–27) Dette sjenerøse bidraget kan være forklaringen på at Artaxerxes i Esra 6: 14 er nevnt sammen med Kyros og Dareios som en av dem som hadde gitt befalinger som resulterte i at templet ble ’bygd og fullført’, til tross for at selve byggearbeidet var ferdig 47 år tidligere, i 515 f.v.t. Kongens dekret gav til og med Esra myndighet til å utnevne magistrater og dommere til å undervise i Guds lov (og også i kongens lov) og til om nødvendig å dømme overtredere til døden. – Esr 7: 25, 26.

I sitt 20. regjeringsår (455 f.v.t.) gav Artaxerxes Longimanus Nehemja tillatelse til å reise til Jerusalem for å gjenoppbygge byens murer og porter. (Ne 2: 1–8) Ettersom Daniel 9: 25 viser at denne hendelsen har tilknytning til det tidspunkt da den lovte Messias skulle stå fram, er det viktig å kunne tidfeste Artaxerxes’ 20. regjeringsår.

Nehemja 13: 6 omtaler «Artaxerxes’ . . . trettiandre år», det vil si 443 f.v.t., og det fortelles at Nehemja da kom tilbake til kongens hoff og ble der en tid.