ANNA

[fra hebr.: gunst; velvilje; nåde].

En profetinne, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hennes navn er den greske formen av Hanna.

Anna var blitt enke etter bare sju års ekteskap, og da barnet Jesus ble framstilt i templet, var hun 84 år. Til tross for sin alder var hun alltid til stede i templet, øyensynlig fra morgenofferet til kveldsofferet, og fikk derfor det privilegium å se det lille barnet Jesus og å vitne om ham. Hennes «fasteperioder og påkallelser» var et uttrykk for sorg og inderlig lengsel. Bakgrunnen for dette kan ha vært den århundrelange undertrykkelsen av jødene sammen med de stadig dårligere religiøse forholdene, som til og med berørte templet og presteskapet. Nå vitnet hun imidlertid med glede for andre om befrielsen ved den kommende Messias, enda hun ikke selv kunne forvente å være i live når barnet var blitt voksent. – Lu 2: 36–38.