AMASA

(Amạsa) [kortform av Amasia].

1. Sønn av Davids søster eller halvsøster Abigajil og Jeter (Jitra); fetter av Absalom og Joab. (2Sa 17: 25; 1Kr 2: 16, 17) Jeter blir i 2. Samuelsbok omtalt som israelitt, men i 1. Krønikebok blir han kalt ismaelitt, kanskje fordi han bodde i ismaelittenes område. Noen mener at Amasa er identisk med Amasai, en av de mennene som sluttet seg til Davids hær i Siklag, men det finnes ingen sikre holdepunkter for en slik oppfatning. – 1Kr 12: 18.

Da Amasa flere år senere gjorde felles sak med Absalom i hans opprør mot David, satte Absalom ham over hæren i stedet for Joab. (2Sa 17: 25) Opprøret ble slått ned, Davids sønn Absalom ble drept av Joab, og David tilbød Amasa Joabs stilling som hærfører, idet han sa: «Er ikke du mitt ben og mitt kjøtt?» – 2Sa 18: 9–15; 19: 13.

Det brøt igjen ut opprør. Denne gangen var det Sjeba som ikke ville ha noen «andel i David». (2Sa 20: 1, 2) Amasa fikk tre dager på seg til å kalle sammen en hær. Da han ikke kom til den fastsatte tiden, fikk Abisjai beskjed om å ta med seg Davids tjenere og sette etter opprørerne. Abisjais bror Joab og hans menn deltok i forfølgelsen av Sjeba. Da Amasa endelig møtte dem, lot Joab som om han ville gi ham et hjertelig kyss, idet han med den ene hånden grep fatt i skjegget hans, men samtidig støtte han sverdet, som han hadde i den andre hånden, i magen på ham. (2Sa 20: 4–12) Dette kan ha vært en velfortjent gjengjeldelse for at Amasa sluttet seg til Absalom, men Joab var så visst ikke den rette til å straffe ham. David påla derfor Salomo at Joab skulle drepes for at Amasa skulle bli hevnet. – 1Kg 2: 5, 32.

2. Sønn av Hadlai. Da de israelittiske krigerne etter en seier over Juda tok sine judeiske brødre med som fanger, var Amasa et av de fire efraimittiske overhodene som på profeten Odeds oppfordring gav fangene fri. Han sørget også for at de fikk det de trengte, og transport, slik at de kunne vende hjem. – 2Kr 28: 8–15.