DØDSULYKKE

Hendelse som skyldes tilfellet, sammentreff av omstendigheter eller naturkrefter eller er forvoldt av mennesker ved vanvare, og som fører til dødsfall. Det hebraiske ordet ʼasọn har tydeligvis den bokstavelige betydningen «en helbredelse» og er brukt som evfemisme for «en dødsulykke». – Jf. 1Mo 42: 4, NW, fotn.

Jakob var redd for at hans elskede sønn Benjamin skulle bli rammet av en dødsulykke hvis han fikk lov til å reise til Egypt sammen med brødrene sine. (1Mo 42: 4, 38) Moseloven skjelnet mellom ulykker som fikk dødelig utgang, og slike som ikke fikk det. (2Mo 21: 22–25) Den skjelnet også mellom forsettlige og uforsettlige drap. Loven krevde dødsstraff for forsettlig drap, mens det ble ordnet med tilfluktsbyer for slike som av vanvare tok livet av noen. (4Mo 35: 11–25, 31; se TILFLUKTSBYER.) Den gjaldt israelitter på lik linje med fastboende utlendinger, og den inneholdt forskrifter for hvilke ofre som skulle frambæres som soning for uforsettlige synder. – 3Mo 4: 1–35; 5: 14–19; 4Mo 15: 22–29.