Virkningsfulle overganger til skriftstedene

BIBELEN utgjør grunnlaget for den undervisningen som blir gitt på menighetsmøtene våre. Det vi sier i felttjenesten, er også basert på skriftsteder. Men i hvilken grad skriftstedene beriker drøftelsen, avhenger delvis av hvor virkningsfulle overganger vi lager til dem.

Det kreves mer enn at du bare henviser til et skriftsted og oppfordrer noen til å lese det sammen med deg. Når du lager en overgang til et skriftsted, bør du ha to mål i tankene: (1) Skap forventning, og (2) pek på grunnen til at du bruker dette skriftstedet. Disse målene kan nås på flere måter.

Still et spørsmål. Dette er svært virkningsfullt hvis svaret ikke er innlysende for tilhørerne. Prøv å formulere spørsmålet på en måte som får folk til å tenke. Det gjorde Jesus. Da fariseerne henvendte seg til ham i templet og offentlig satte hans forståelse av Skriftene på prøve, spurte han dem: «Hva mener dere om Kristus? Hvis sønn er han?» De svarte: «Davids.» Jesus spurte videre: «Hvordan har det seg da at David under inspirasjon kaller ham ’Herre’?» Og så siterte han Salme 110: 1. Fariseerne ble brakt til taushet. Men folkemengden hørte med glede på Jesus. — Matt. 22: 41—46.

I felttjenesten kan du bruke slike innledende spørsmål som dette: «Du og jeg har personlige navn. Har Gud et personlig navn? Vi kan finne svaret i Salme 83: 18.» «Kommer det noen gang til å være bare én regjering som hersker over alle mennesker? Legg merke til hvordan dette blir besvart i Daniel 2: 44.» «Sier virkelig Bibelen noe om forholdene i vår tid? Sammenlign det som står i 2. Timoteus 3: 1—5, med det du ser rundt deg.» «Blir det noen gang slutt på lidelser og død? Vi finner Bibelens svar i Åpenbaringen 21: 4, 5.»

I en tale kan god bruk av spørsmål i overgangen til skriftstedene anspore tilhørerne til å se på skriftstedene med nye øyne, selv om de kjenner dem godt fra før. Men kommer de til å gjøre det? Det kan avhenge av om de spørsmålene du stiller, virkelig vekker deres interesse. Selv om du drøfter et emne som tilhørerne er opptatt av, kan tankene deres begynne å flakke når du leser skriftsteder som de har hørt mange ganger. For å unngå at det skal skje, må du tenke over hvordan du skal gjøre drøftelsen tiltalende.

Redegjør for et problem. Du kan redegjøre for et problem og så henlede oppmerksomheten på et skriftsted som kommer inn på løsningen. Ikke gi tilhørerne inntrykk av at de kan vente seg mer enn det skriftstedet gir rom for. Et skriftsted gir ofte bare en del av løsningen. Du kan imidlertid be tilhørerne om å tenke over, mens du leser skriftstedet, hvilken veiledning det gir for hvordan en kan takle situasjonen.

På lignende måte kan du framsette et prinsipp for gudfryktig oppførsel og så bruke en bibelsk beretning for å illustrere visdommen i å følge det. Hvis et skriftsted inneholder to (eller kanskje flere) konkrete punkter som har sammenheng med det som blir drøftet, er det noen talere som ber tilhørerne om å se etter disse punktene. Hvis et problem later til å være for vanskelig for en bestemt gruppe tilhørere, kan du stimulere tenkeevnen ved å stille opp flere muligheter og så la skriftstedet og anvendelsen av det vise hvilken mulighet som er riktig.

Vis til Bibelen som autoritet. Hvis du allerede har vakt interesse for emnet og har redegjort for ett eller flere synspunkter på et trekk ved emnet, kan du lage en overgang til et skriftsted ved ganske enkelt å si: «Legg merke til hva Guds Ord sier om dette spørsmålet.» På den måten viser du at det du skal lese, er autoritativt.

Jehova brukte slike menn som Johannes, Lukas, Paulus og Peter til å skrive deler av Bibelen. Men de var bare skribenter; det er Jehova som er Forfatteren. Særlig når du snakker med noen som ikke studerer Bibelen, kan det være mindre virkningsfullt å lage en overgang til et skriftsted ved å si «Peter skrev» eller «Paulus sa» enn å lage en overgang som får fram at skriftstedet hører med til Guds ord. Det er verdt å merke seg at Jehova i visse tilfeller sa til Jeremia at han skulle innlede kunngjøringer med å si: «Hør Jehovas ord.» (Jer. 7: 2; 17: 20; 19: 3; 22: 2) Enten vi bruker Jehovas navn i overgangen til et skriftsted eller ikke, bør vi før vi avslutter drøftelsen prøve å understreke at det som står i Bibelen, er hans ord.

Ta sammenhengen i betraktning. Du bør ha sammenhengen klart for deg når du bestemmer deg for hva slags overgang du skal lage til et skriftsted. Noen ganger er det naturlig å nevne sammenhengen direkte, men den kan også på andre måter ha innvirkning på hva du sier. Ville du for eksempel lage samme slags overgang til en uttalelse av den gudfryktige Job som du ville lage til en uttalelse av en av hans falske trøstere? Boken Apostlenes gjerninger ble skrevet av Lukas, men han siterer blant andre Jakob, Peter, Paulus, Filip, Stefanus og engler, i tillegg til Gamaliel og andre jøder som ikke var kristne. Hvem vil du tilskrive de tankene du siterer? Husk for eksempel at ikke alle salmene ble skrevet av David, og at ikke hele Ordspråksboken ble skrevet av Salomo. Det er også nyttig å vite hvem den enkelte bibelskribent henvendte seg til, og hvilket generelt emne han drøftet.

Gjør bruk av bakgrunnsopplysninger. Dette er særlig virkningsfullt hvis du kan vise at de forholdene som den bibelske beretningen beskriver, er omtrent de samme som de forholdene du drøfter. I andre tilfeller er det nødvendig å ha visse bakgrunnsopplysninger for å kunne forstå et bestemt skriftsted. Hvis du for eksempel skal bruke Hebreerne 9: 12, 24 i en tale om gjenløsningen, kan det være at du først bør komme med en kort beskrivelse av det innerste rommet i tabernaklet, som ifølge skriftstedet er et forbilde på det stedet Jesus gikk inn på da han steg opp til himmelen. Men ikke ta med så mye bakgrunnsmateriale at det overskygger det skriftstedet du skal lese.

For å bli flinkere til å lage overganger til skriftsteder kan du analysere hva erfarne foredragsholdere gjør. Merk deg de forskjellige metodene de bruker. Tenk over hvor virkningsfulle disse metodene er. Når du forbereder dine egne taler, bør du finne ut hva som er nøkkelskriftstedene, og tenke grundig over hva du ønsker å oppnå ved å bruke dem. Planlegg nøye overgangen til hvert av dem, så de får størst mulig slagkraft. Senere kan du gå et skritt videre og gjøre det samme med alle de skriftstedene du bruker. Etter hvert som du blir flinkere på dette området, henleder du oppmerksomheten stadig mer på Guds Ord.