Hva noen foreldre sier
Når barna kommer i tenårene, betyr dette et helt sett med nye utfordringer for mange foreldre. Hvordan kan du hjelpe tenåringen din til å komme helskinnet gjennom denne fasen i livet – som kan være like forvirrende for ham eller henne som for deg? Legg merke til hva noen foreldre rundt omkring i verden har sagt.
FORANDRINGER
«Da sønnen min var yngre, godtok han den veiledningen jeg gav ham, uten innvendinger. Men da han kom i tenårene, virket det som om han mistet tilliten til min myndighet. Han satte spørsmålstegn både ved det jeg sa, og ved den måten jeg sa det på.» – Frank, Canada.
«Sønnen min sier ikke så mye som før. Jeg må spørre ham hva han tenker på, i stedet for å vente at han bare skal fortelle meg det. Det er ikke lett å få ham til å svare på et spørsmål. Svaret kommer – men ikke med én gang.» – Francis, Australia.
«Tålmodighet er veldig viktig. Noen ganger får vi kanskje lyst til å kjefte på barna, men det er alltid en bedre løsning å roe seg ned og prate med dem!» – Felicia, USA.
KOMMUNIKASJON
«Noen ganger setter tenåringsdatteren min opp en forsvarsmur, og noen ganger synes hun at jeg hakker på henne. Jeg må minne henne på at jeg er glad i henne, at vi spiller på samme lag, og at jeg heier på henne!» – Lisa, USA.
«Da barna mine var yngre, åpnet de seg villig for meg. Det var lett å få dem til å si hva de tenkte og mente. Nå må jeg prøve å være forståelsesfull og å vise at jeg respekterer dem som enkeltpersoner. Det er bare på den måten jeg kan få dem til å åpne sitt hjerte for meg.» – Nan-hi, Sør-Korea.
«Det er ikke nok å forby tenåringene å gjøre bestemte ting. Vi må hjelpe dem til å resonnere og ha meningsfylte samtaler med dem som når hjertet deres. For å få til det må vi være villige til å høre på det de har å si, selv om det skulle innbefatte noe vi helst ikke vil høre.» – Dalila, Brasil.
«Hvis jeg må korrigere datteren min, prøver jeg å gjøre det når vi er for oss selv, og ikke i andres påhør.» – Edna, Nigeria.
«Noen ganger når jeg snakker med sønnen min, begynner jeg å bli distrahert av andre ting som skjer hjemme, og han får ikke min fulle oppmerksomhet. Han merker det, og jeg tror det er én av grunnene til at han ikke snakker så mye med meg. Jeg må prøve å høre bedre etter når vi snakker sammen, så han vil fortsette å snakke åpent med meg.» – Miriam, Mexico.
FRIHET
«Jeg hadde alltid vært engstelig for å gi tenåringene mine større frihet, og det har avgjort ført til noen konflikter. Jeg snakket åpent med dem om saken. Jeg forklarte hvorfor jeg var urolig, og etterpå forklarte de hvorfor de ville ha mer frihet. Vi klarte å komme fram til en løsning der de kunne ha mer frihet innenfor de rimelige grensene jeg hadde satt.» – Edwin, Ghana.
«Sønnen min ønsket seg motorsykkel. Jeg var så sterkt imot det at jeg tok meg selv i å kjefte på ham og ramse opp alle de negative sidene ved å kjøpe en, uten å gi ham en sjanse til å forklare seg. Det gjorde at han ble sint og ble enda mer oppsatt på å skaffe seg en! Så jeg bestemte meg for å gå fram på en annen måte. Jeg foreslo for sønnen min at han undersøkte saken fra alle sider og blant annet fant ut noe om farene og kostnadene og kravene for å få og beholde førerkort for motorsykkel. Jeg bad ham også om å søke råd hos modne kristne i menigheten. Jeg skjønte at jeg i stedet for å være hard og ubøyelig burde oppmuntre sønnen min til å snakke fritt om sine ønsker. På den måten kunne jeg nå hans hjerte.» – Hye-young, Sør-Korea.
«Vi satte grenser, men vi gav også gradvis større frihet på forskjellige områder. Jo bedre barna taklet den friheten vi hadde gitt dem, jo større frihet fikk de. Vi gav dem muligheter til å gjøre seg fortjent til frihet og viste dem at vi gjerne ville at de skulle få større frihet, men vi sparte dem ikke for konsekvensene hvis de misbrukte vår tillit.» – Dorothée, Frankrike.
«Jeg senket aldri normene mine. Men når barna var lydige, var jeg villig til å strekke meg litt lenger. Det hendte for eksempel at jeg lot dem få være lenger ute enn vanlig. Men hvis de mer enn én gang var ute lenge uten at de hadde fått lov, fikk det konsekvenser.» – Il-hyun, Sør-Korea.
«Jo mer pliktoppfyllende og ansvarsbevisst en arbeidstaker er, jo mer vil sjefen hans belønne ham for det. På lignende måte kan sønnen min se at jo mer lydig og ansvarsbevisst han er innenfor de grensene vi har satt for ham, jo mer frihet vil han gradvis gjøre seg fortjent til. Sønnen min vet at akkurat som en arbeidstaker får straffereaksjoner for ikke å ivareta sine ansvarsoppgaver på en god måte, kan han miste den friheten han har fått, hvis han ikke bruker den på en ansvarsbevisst måte.» – Ramón, Mexico.
[Uthevet tekst på side 22]
«Lær barn hvordan de bør leve, og de vil huske det hele livet.» – Ordspråkene 22:6, Good News Translation
[Ramme/bilder på side 23]
KORTE FAMILIEPORTRETTER
«Det er kjempefint å ha tenåringer»
Joseph: De to eldste døtrene våre er tenåringer, og jeg ser at det er viktig å høre på og vise forståelse for deres meninger. Det er også lettere å holde kommunikasjonslinjene åpne hvis jeg ærlig innrømmer mine egne feil og viser respekt når jeg snakker med døtrene mine. Alt i alt synes jeg det er kjempefint å ha tenåringer, takket være den veiledningen vi får i Guds Ord, Bibelen.
Lisa: Jeg merket at da den eldste datteren vår ble tenåring, trengte hun mer av min oppmerksomhet. Jeg kan huske at jeg brukte mye tid på å høre på henne, snakke med henne og forsikre henne om at jeg var glad i henne. Mannen min og jeg lot døtrene våre få vite at de kan snakke med oss om alt, og at vi vil ta følelsene og meningene deres alvorlig. Jeg prøver å leve etter de kloke ordene i Jakob 1:19 om å «være snar til å høre, sen til å tale».
Victoria: Mamma er min beste venn. Jeg har aldri truffet noen som er så søt og så omsorgsfull – og sånn er hun mot alle. Jeg kan ikke komme på noe bedre ord som beskriver henne, enn «ekte». Ingen kan noen gang ta hennes plass.
Olivia: Pappa er omsorgsfull og gavmild. Han gir alltid av seg selv og er villig til å hjelpe andre, også når vi ikke har så mye å rutte med selv. Han kan være alvorlig, men han kan absolutt ha det gøy også. Han er en spesiell pappa, og jeg er glad han er min!
«Vi har ikke tid til å kjede oss!»
Sonny: Hvis jentene har et problem, setter vi oss ned og snakker om det som familie. Vi er alltid åpne mot hverandre, og vi lar avgjørelsene våre være basert på Bibelen. Ynez og jeg prøver også å passe på at jentene har gode, modne venner. Våre venner er deres venner, og deres venner er våre.
Ynez: Vi holder oss aktive, og hele familien gjør ting sammen. Vi er Jehovas vitner og bruker en god del tid på forkynnelse, personlig bibelstudium, familiebibelstudium og frivillig arbeid – for eksempel nødhjelpsarbeid etter naturkatastrofer og bygging av Rikets saler. Vi sørger også for balanse i tilværelsen med sunne fritidsaktiviteter. Vi har ikke tid til å kjede oss!»
Kellsie: Pappa er flink til å lytte, og han hører alltid på hele familien før han tar en stor avgjørelse. Mamma er alltid der for meg når jeg trenger hjelp – eller bare noen å snakke med.
Samantha: Mamma får meg til å føle meg så spesiell, så elsket, så viktig – også når hun ikke er klar over det selv. Hun lytter. Hun bryr seg. Jeg hadde ikke byttet bort vennskapet vårt for alt i verden.
[Bilder]
Familien Camera: Joseph, Lisa, Victoria, Olivia og Isabella
Familien Zapata: Kellsie, Ynez, Sonny og Samantha
[Bilde på side 22]
Foreldrene gir kanskje den unge en viss frihet, men setter også rimelige grenser