Kvetsalen — den praktfulle fuglen
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I COSTA RICA
COSTA RICA dekker mindre enn 0,03 prosent av jordens overflate og er likevel tilholdssted for 875 registrerte fuglearter. Ifølge én kilde er det flere enn i Canada og USA til sammen. Det er derfor ikke overraskende at Costa Rica er blitt et hovedreisemål for entusiastiske fuglekikkere. Vi har lyst til å fortelle om en reise som vi la ut på for å se en av disse fuglene, nemlig den praktfulle kvetsalen (quetzalen).
Tidlig på 1500-tallet kom den spanske conquistadoren Hernán Cortés til Mexico. Aztekerne gav ham en hodepryd av kvetsalfjær. Det var bare aztekiske kongelige som var forunt å bære slik høyt verdsatt pynt. Kvetsalens smaragdgrønne fjær ble muligens betraktet som noe som var mer verdifullt enn gull.
I dag har denne usedvanlig vakre fuglen et stort område fra Mexico til Panama som sitt habitat. Kvetsalen er å finne i tåkeskoger som ligger på mellom 1200 og 3000 meters høyde. Tåkedisen i disse skogene skyldes at stigende varm luft blir avkjølt hurtig. Resultatet er frodig, grønn vegetasjon året rundt og svære trær som rager 30 meter eller mer opp i tåken.
Cirka 20 mil nord for San José ligger Santa Elena skogreservat — et sted hvor man har gode muligheter til å se kvetsalen i dens naturlige omgivelser. Vi blir med en guide og drar ut for å se etter en praktfull kvetsal. Fordi fuglen er smaragdgrønn, går den i ett med skogens løvverk og er vanskelig å oppdage. Guiden vår begynner å etterligne dens myke, dempede låt. Det høres ut som en valp som klynker. Da en kvinne i gruppen hører kvetsalen svare, tror hun faktisk at det er en hund som har gått seg bort i skogen!
Snart kommer en hann forsiktig ut på en gren cirka 15 meter over oss for å se hva som foregår. Vi betrakter fuglen gjennom kikkert og oppdager at dens strålende farger er enda mer imponerende enn vi hadde forestilt oss. Brystet er dyprødt og står i kontrast til de grønne fjærene. Fuglen har hvite halefjær som står i kontrast til to som er grønnskimrende, noe som gjør den enda mer betagende. Disse halefjærene, som er som flagrebånd, er omtrent 60 centimeter lange. Å se kvetsalen sitte høyt der oppe på en gren, med sine lange halefjær som beveger seg rolig i vinden, er et syn av stille skjønnhet.
Det er en sjelden opplevelse å se en kvetsal. Guiden vår sa faktisk at man ofte må inn i skogen mer enn én gang for å få øye på en. Det beste tidspunktet å se kvetsalen på er i hekketiden, fra mars til juni. I løpet av denne tiden kan de få to kull med to egg i hvert.
Da vi går tilbake til reservatkontoret, hører vi en kvetsal til. Den svever grasiøst og trekker de grønne halefjærene etter seg. Fuglen lander så på en gren bare fem meter unna der hvor vi sitter! Guiden forteller at en unge har forsvunnet fra reiret. Faren flyr nå fra tre til tre for å lete etter avkommet. Vi får vite at det bare er cirka 25 prosent av ungene som når voksen alder. Ellers blir eggene eller fugleungene offer for rovfugler og rovdyr, som smaragdtukaner, brunskriker, ekorn, røyskatter og tairaer. Noe annet som bidrar til at kvetsalens fortsatte eksistens er usikker, har å gjøre med hvor den bygger reir. Kvetsalen lager hull som ligner på de hullene hakkespetten lager, mellom 3 og 20 meter over bakken i gamle, råtne trestammer, og der plasserer den reiret. Når regnet høljer ned, kan hullet briste eller bli oversvømt.
Vi får også høre at kvetsalens yndlingsføde er viltvoksende avokadoer. Den pleier å sitte på en gren og se på en avokado som henger og dingler i et tre i nærheten. Med flagrende vingeslag sikter den seg så inn på målet, tar frukten med nebbet og flyr tilbake til sitt hvilested. Den svelger frukten hel, og 20—30 minutter senere gulper den opp den store avokadosteinen.
På sin jakt etter viltvoksende avokadoer søker kvetsalen til forskjellige fjellskråninger i den sørlige delen av det store nordamerikanske vannskillet. Fra juli til september holder den for eksempel til i skråningene ned mot Stillehavet. I oktober flyr den så til den karibiske siden for å ernære seg av en ny avling avokadoer.
Da vi krysser en hengebro cirka 30 meter over skogbunnen, flyr en kvetsal nesten på oss! Det så ut som den jaktet på middagen da vi kom imot den. Hunnen sitter rett over oss og sender oss et irettesettende blikk fordi vi har trengt oss på.
Så blir vi fortalt at den også liker bjørnebær, som vokser på tornebusker. Når kvetsalen feier ned for å snappe til seg bærene, hender det at den setter halefjærene fast i tornene og mister dem. Men med tiden vokser de ut igjen.
Slik kan fuglen leve opp til navnet sitt. «Kvetsal» kommer fra det aztekiske ordet quetzalli, som betyr «verdifull» eller «vakker». Dessverre utgjør kvetsalens skjønnhet en trussel mot dens fortsatte eksistens. Ja, kvetsalen står på listen over truede arter. Den er blitt jaktet på for sin fjærdrakt, som er blitt solgt som suvenir. Noen fugler er blitt fanget levende for å bli solgt som husdyr. Men guiden vår sier at kvetsalen nå nyter godt av en viss rettslig beskyttelse mot slik plyndring.
Avskoging, som gjør at kvetsalen mister habitat, utgjør enda en trussel mot dens eksistens. For å beskytte denne praktfulle fuglen og andre ville dyr er omtrent 27 prosent av Costa Rica blitt fredet område.
Vår reise for å se kvetsalen har virkelig vært utbytterik. Du kan riktignok se den hodepryden av kvetsalfjær som Hernán Cortés fikk, på British Museum i London. Men kvetsalfjærene er mye mer interessante når man ser dem på en levende fugl i vill tilstand! Kvetsalen i vill tilstand er, i hvert fall for øyeblikket, fremdeles fri og forholdsvis trygg i tåkeskogene i Mellom-Amerika.