Costa Ricas gåtefulle steinkuler
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I COSTA RICA
FOR hele 1600 år siden laget de innfødte i det sørvestlige Costa Rica en rekke steinkuler av varierende størrelse. Noen er bare ti centimer i diameter, mens andre er opptil 2,5 meter i diameter. De er så perfekt formet at man bare er nødt til å spørre: «Hvordan ble de laget? Hvilken hensikt tjente de?»
Det er også blitt funnet steinkuler i mange andre land, for eksempel i Chile, Mexico og USA. Men granittkulene i Costa Rica er unike. De er av en enestående kvalitet. Noen av dem er perfekt kuleformede og har glatt overflate. De er ofte funnet i grupper på 20 eller flere. Spesielt interessant er det at mange av dem var ordnet i geometriske mønstre; i trekanter, i rektangler og i rette linjer. Disse oppstillingene peker ofte mot jordens magnetiske nordpol.
En rekke kuler er blitt funnet i Diquis-deltaet. Andre er blitt funnet lenger sør, i nærheten av byene Palmar Sur, Buenos Aires og Golfito, samt i provinsen Guanacaste lenger nord og på høyfjellsplatået i den sentrale delen av landet. Flere kulturgjenstander som er blitt funnet sammen med kulene, har gitt oss en verdifull pekepinn med hensyn til tidfestingen av dem. Arkeologene går ut fra at noen av disse gåtefulle steinene kan dateres til 400 e.v.t., men at de fleste av dem er fra en gang mellom 800 og 1200 e.v.t. Noen er funnet nær noe som ser ut til å ha vært boliger, mens andre er funnet i nærheten av gravplasser. I årenes løp er noen kuler blitt ødelagt av folk som har håpet å finne gjemte skatter inni dem. Costa Ricas nasjonalmuseum har likevel katalogisert cirka 130 bevarte steinkuler. Men det finnes mange flere som ikke er blitt katalogisert. Det har vært vanskelig å telle alle disse fortidskulene fordi mange av dem er blitt fjernet fra sitt opprinnelige sted og plassert som pyntegjenstander på private steder, for eksempel i hager og ved kirker. Det er ingen tvil om at mange fortsatt ikke er oppdaget — noen ligger under bakken, andre inne i tette urskoger.
Hvordan ble de laget? Det er et mysterium, men man må sikkert ha gjort bruk av en spesiell teknikk for å kunne oppnå en slik nøyaktighet som kjennetegner kuleformen. Vi vet ut fra de mange statuene fra den tiden at de som laget kulene, må ha vært dyktige skulptører. Dessuten viser funn av kulturgjenstander av gull fra så tidlig som 800 e.v.t. at de på den tiden hadde erfaring med å arbeide med sterk varme. En teori er at man under tilhoggingen av kulene kan ha gjort bruk av sterk varme, og at man deretter har kjølt kulene ned for å fjerne det ytre laget med stein. Til slutt kan man så ha pusset kulene med sand eller lær.
En forsker forklarte at de største kulene «ble laget av de beste håndverkerne, og at [kulene] var så nesten perfekte at målebånd og loddsnor til måling av diameteren ikke avslørte noen ujevnheter». Denne nøyaktigheten viser at de innfødte må ha hatt matematiske ferdigheter og stor kunnskap når det gjaldt å hogge i stein og å bruke verktøy. Men siden disse folkene sannsynligvis ikke hadde noe skriftspråk, finnes det ingen opptegnelser som viser nøyaktig hvordan de laget kulene.
De fleste kulene er laget av granittlignende stein. Det nærmeste kjente granittbruddet lå oppe i fjellene, cirka 40—50 kilometer fra Diquis-deltaet. Hvordan klarte skulptørene å transportere de tunge steinene så langt? Hvis kulene ble laget ved steinbruddet, måtte skulptørene ha vært svært forsiktige når de fraktet dem ned. Kan du forestille deg hvilken utfordring det må ha vært å frakte noe så tungt over slike avstander uten bruk av moderne hjelpemidler? Hvor tunge er kulene egentlig? Noen veier over 16 tonn.
Hvis granitten ble brutt og flyttet før den ble hogd til, ville man for å lage en kule med en diameter på 2,5 meter trenge en kubeformet steinblokk som var 2,7 meter på hver av sidene. En slik steinblokk ville veie over 24 tonn! For å kunne frakte den måtte de innfødte ha ryddet seg vei gjennom tett urskog og laget en bred og jevn passasje. Ingen liten prestasjon! Andre kuler ble laget av en kalksteinlignende bergart som finnes på strendene nær utløpet av elven Diquis. Dette kan tyde på at steinen ble ført med flåte cirka 50 kilometer oppover elven. Noen steiner er blitt funnet på øya Caño, som ligger cirka 20 kilometer utenfor stillehavskysten.
Ingen kan med sikkerhet si hva som har vært hensikten med disse kulene. De kan ha vært et tegn på rang eller betydning for en stammehøvding eller en landsby. Det er også mulig at de har vært religiøse eller seremonielle symboler. Framtidige arkeologiske studier vil kanskje en dag åpenbare mysteriet med Costa Ricas steinkuler.
[Kart på sidene 22 og 23]
Costa Rica
[Rettigheter]
Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.
[Bilde på side 23]
Lokomotivet i bakgrunnen gir oss en idé om størrelsen på kulen
[Rettigheter]
Gjengitt med tillatelse av Costa Ricas nasjonalmuseum
[Bilder på side 24]
Kuler på området til Costa Ricas nasjonalmuseum
Den største kulen som til dags dato er funnet, med en diameter på 2,5 meter
[Rettigheter]
Gjengitt med tillatelse av Costa Ricas nasjonalmuseum