FNs handlingsprogram for ungdom — hvor vellykket har det vært?

FOR omkring 15 år siden kunngjorde FN at året 1985 skulle være det internasjonale ungdomsåret. Dessuten vedtok FN for cirka fire år siden Verdens handlingsprogram for ungdom mot år 2000 og videre. En hadde håpet at disse tiltakene ville minske problemene og øke mulighetene til de over en milliard unge i verden. Førte disse programmene til en forandring til det bedre?

Det er ingen tvil om at på visse områder gjorde de det. Choices, et tidsskrift som utgis av De forente nasjoners utviklingsprogram, nevner eksempelvis at i 1982 led over halvparten av de barna i Thailand som ikke hadde begynt på skolen, av underernæring. Men mindre enn ti år senere var alvorlig og mindre alvorlig underernæring der nesten blitt fjernet. I landet Oman fantes det i 1970 kun tre skoler, og det var bare 900 gutter som var elever. Men i 1994 var det i det samme landet nesten 500 000 barn som gikk på skole, og 49 prosent av dem var jenter. Man kan derfor uten tvil vise til noen gode resultater.

FN-publikasjonen United Nations Action for Youth konstaterer imidlertid at særlig i utviklingslandene blir framgangen overskygget av de vedvarende problemene som har med utdanning, arbeid og fattigdom å gjøre, og at disse bare er noen få av de områdene som handlingsprogrammet har til hensikt å forbedre.

Mange utviklingsland vil for eksempel ikke nå det mål at alle barn skal få grunnleggende skolegang innen år 2000. Foreldre i disse landene kan ofte ikke sende barna sine på skolen — fordi det ikke er tilgjengelige skoler, eller fordi de ikke har råd. Derfor gjør United Nations Action for Youth oppmerksom på at «det vil bli stadig flere analfabeter». Analfabetisme bidrar i sin tur til arbeidsledighet, noe som igjen fører til mange slags sosiale onder, som «lav selvaktelse og en følelse av å bli satt utenfor», sløsing av de unges evner og ekstrem fattigdom. Og selv om fattigdom rammer både unge og gamle, er de unge spesielt sårbare. Den samme FN-kilden konkluderer med at trass i alle anstrengelser «er matmangel og underernæring fortsatt blant de mest alvorlige og mest uhåndterlige trusler mot menneskeheten».

Selv om velmente programmer og flittige fagfolk kan gjøre visse forandringer til det bedre, er de ute av stand til å fjerne årsakene til samfunnets onder. Det må mer til for at det skal oppnås. En bok om menneskerettigheter og behovet for en verdensregjering slår fast at verdens problemer kan bare bli løst ’hvis det kommer en verdensregjering som er i stand til å tvinge igjennom de tiltak den treffer’. (Mensenrechten en de noodzaak van wereldbestuur) Det er derfor ikke overraskende at kristne — både unge og gamle — ser fram til Guds kommende rike, den verdensregjeringen som Jesus sa at hans disipler skulle be om. (Daniel 2: 44; Matteus 6: 9, 10) Den regjeringen kommer virkelig til å gjøre forandringer til det bedre!

[Bilde på side 31]

Alle barn har en grunnleggende rett til og et behov for utdannelse

[Rettigheter]

WHO-foto av J. Mohr

[Bilderettigheter på side 31]

FAO-foto/F. Mattioli

Logo: FN-foto