Praktfulle syn på stjernehimmelen

Blant de mest praktfulle synene på stjernehimmelen er kulehopene. De er runde av form og rommer fra ti tusen til flere hundre tusen stjerner. Det finnes omkring 100 kjente kulehoper i vår galakse, Melkeveisystemet.

I vår del av Melkeveisystemet er det gjennomsnittlig fire—fem lysår mellom hver stjerne.a I en kulehop er stjernene pakket så tett sammen at det bare er omkring et tiendedels lysår mellom dem.

Stjernehopen på dette fotografiet er Omega Centauri. For det blotte øye ser den ut som en enkeltstjerne. Men gjennom et stort teleskop blir den til en strålende hop av mange stjerner, omkring en million til sammen. Omega Centauri ses best på den sørlige halvkule, men om våren og sommeren kan den om kvelden observeres lavt på sørhimmelen opp til de midtre breddegradene på den nordlige halvkule.

Omega Centauri har en diameter på cirka 150 lysår, noe som betyr at lyset ville bruke omtrent 150 år på å reise fra bunnen av fotografiet til toppen. Avstanden fra jorden til Omega Centauri er anslagsvis 17 000 lysår.

I lange tider var Omega kjent som en enkeltstjerne. På 1600-tallet ble den betegnet med den greske bokstaven omega (ω) av den tyske amatørastronomen Johann Bayer. Den første som så at den var en kulehop, var den engelske astronomen Edmond Halley i 1677.

På den nordlige halvkule er kulehopen M13 i stjernebildet Herkules en av de stjernehopene som er lettest å observere. Den rommer omkring en million stjerner og befinner seg 4000 lysår lenger unna jorden enn Omega Centauri. Derfor virker den mindre.

Hvis du har muligheten til å betrakte en kulehop gjennom et middels stort teleskop, bør du for all del gjøre det. En kulehop er noe av det mest imponerende du kan se på nattehimmelen.

[Fotnote]

[Bilder på side 31]

Omega Centauri

[Rettigheter]

National Optical Astronomy Observatories

[Bilde på side 31]

M13

[Rettigheter]

Melkeveisystemet og M13: Gjengitt med tillatelse av United States Naval Observatory