Hvem er foreldre? Hvem er barn?

EN PSYKOLOG i California beklager seg over at foreldremyndigheten er blitt så sterkt utvannet i de senere år. Hun skriver: «På mitt kontor har jeg vært vitne til utallige diskusjoner mellom foreldre og barn hvor partene har opptrådt som om begge var voksne, og ikke som et barn og en far eller en mor. Forhandlinger som kunne ha vært våre største konserner verdige, har vært ført om alt fra leggetider til lommepenger og huslige plikter. Noen ganger har det vært vanskelig å vite hvem som var foreldre, og hvem som var barn.»

Bibelen gir likevektig veiledning til foreldre. Den advarer dem mot faren ved å være så strenge at de irriterer barna sine og kanskje gjør dem nedtrykte og motløse. (Kolosserne 3: 21) Men den advarer også foreldre mot å gå til den andre ytterlighet — å være altfor ettergivende og oppgi sin egen myndighet. I Ordspråkene 29: 15 står det: «En gutt som får gjøre som han vil, fører skam over sin mor.» Et annet ordspråk i Bibelen lyder: «Hvis en skjemmer bort sin tjener fra hans ungdom av, kommer han senere i livet til å bli en utakknemlig mann.» (Ordspråkene 29: 21) Selv om dette skriftstedet dreier seg om en tjener, kan prinsippet like gjerne anvendes i forbindelse med barn.

Foreldre som unnlater å gi barna sine nødvendig veiledning og tukt, vil til slutt komme til å betale dyrt for dette — med en familie som er ustyrlig. Det er virkelig langt bedre å følge Bibelens veiledning! Det krever riktignok anstrengelser, men det kan gi fordeler som varer livet ut. Bibelen sier: «Lær opp en gutt i samsvar med den vei han skal gå; ikke engang når han blir gammel, kommer han til å vike fra den.» — Ordspråkene 22: 6.