Fra våre lesere
Dysleksi Jeg skriver for å uttrykke min store takknemlighet for artikkelen «Du kan overvinne frustrasjon som skyldes dysleksi». [8. august 1996] Etter å ha lest rammen «Hvordan finne ut om et barn har dysleksi» sendte mannen min og jeg den ti år gamle sønnen vår til undersøkelse. Vi fant ut at han er ordblind, og nå tar vi skritt for å gi ham den hjelpen han trenger, både hjemme og på skolen. Lærerne hans hadde alltid sagt til oss at han har gode evner, men at han ikke anstrengte seg nok. Derfor kan dere sikkert forstå hvor takknemlige vi er for denne artikkelen.
J. S., Skottland
Som mor til to barn med dysleksi likte jeg godt denne artikkelen. På en glimrende måte fikk den satt andre inn i hvor virkelig dette problemet er, og hvor vanskelig det er for dem som har det. Kan dere forestille dere hvordan det er ikke å kunne lese et gateskilt? Eller å prøve å bestille mat fra en meny når du ikke kan lese hva som står der? Jeg er sikker på at dyslektikere vil gjøre god bruk av opplysningene.
M. K., USA
Truede arter Hjertelig takk for artikkelserien «Truede arter — hvorfor dette angår deg». [8. august 1996] Vi risikerer virkelig å miste en skatt. Artikkelen har gjort sitt til at jeg fortsatt gleder meg til å få leve i Guds lovte, nye verden, der dyrene vil få leve uten noen trussel om utryddelse.
D. I., Albania
Flyktningkrisen Jeg er flyktning fra Burundi, og jeg vil gjerne fortelle hvor stor pris jeg satte på serien «Flyktningkrisen — vil den noen gang ta slutt?» [22. august 1996] Det var til stor oppmuntring for meg å lese om hvordan Jehova ser på dette, og hvordan han i gammel tid fikk sitt folk til å behandle flyktninger på en god og kjærlig måte. Jeg takker for artiklene; de var til stor trøst for meg.
D. M., Kenya
Busstragedie Jeg klarte ikke å la være å gråte da jeg leste artikkelen «De takler tragedien ved Jehovas hjelp» [22. august 1996], for jeg kjente meg så godt igjen. Jeg har også vært utsatt for en ulykke, sammen med min beste venninne. Hun døde noen få timer senere som følge av de alvorlige skadene hun hadde pådratt seg. De neste fem årene følte jeg dyp sorg og hadde sterk skyldfølelse fordi jeg hadde overlevd, mens hun ikke hadde det. Jeg har tillit til at Jehova vil huske på min kjære venninne. Jeg føler også med dem som mistet noen de var glad i, i denne tragedien i Spania.
J. T., USA
Stamming Takk for artikkelen «’Endog de stammendes tunge skal tale’». [22. august 1996] Det som Petr Kunc har erfart, har styrket meg. Jeg stammer også. Før jeg holder et bibelsk foredrag, ber jeg alltid Jehova om å hjelpe meg å uttrykke meg klart.
M. M., Italia
Da jeg ble 20 år, hadde jeg store problemer med å snakke med andre og med å tale fra podiet i Jehovas vitners Rikets sal. Etter et oppdrag var jeg som regel gjennomvåt av svette og var helt utmattet. Det er virkelig oppmuntrende å lese om en medkristen som tjener Jehova trass i dette problemet. Det har hjulpet meg til å ha et positivt syn på tingene.
M. S., Japan
Jeg fikk lyst til å takke for at dere har offentliggjort disse erfaringene. Jeg har hatt det samme problemet siden jeg var barn. Akkurat som Petr tjener jeg som eldste i menigheten, og jeg må stole på at Jehova skal gi meg styrke til å klare oppdragene. Nå leder jeg den teokratiske tjenesteskolen og hjelper andre til å utvikle sine taleregenskaper.
N. O. N., Nigeria