Et eksempel til etterfølgelse

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I CHILE

Giacomo Castelli har en leilighet i Antofagasta, en by i det nordlige Chile med omkring 170 000 innbyggere. Fra balkongen sin betraktet han i juni i fjor en gruppe mennesker i en park i nærheten. «Det var utrolig å se tenåringer le og hygge seg sammen med foreldrene sine,» skrev han i et brev til avisen El Mercurio. For å ta denne uvanlige gruppen nærmere i øyesyn gikk han ned i parken.

«Jeg fikk enda en overraskelse,» fortalte den nyfikne brevskriveren. «Da noen av familiene var ferdig med lunsjen sin, begynte alle familiemedlemmene å plukke opp avfall som lå på plenen, og putte det i søppelposer . . .

Jeg ville gjerne finne ut hvem disse uvanlige menneskene var,» fortsatte brevskriveren. «Jeg gikk bort til en nydelig jente som kunne ha vunnet en hvilken som helst skjønnhetskonkurranse, og hun fortalte meg svært blidt: ’Vi er Jehovas vitner, og vi har kommet sammen til et stevne på stadionet.’» I pausen hadde noen av de over 3000 som var til stede ved dette kretsstevnet, gått bort i parken for å spise.

«Jeg er katolikk,» sa brevskriveren. «Jeg går trofast til den hellige messe og har til og med vært på pilegrimsferd til Lourdes i Frankrike for mange år siden.

Men når jeg tenker på min solide, kristne oppdragelse, må jeg oppriktig talt spørre meg selv: Hva er det de har, som vi katolikker, som utgjør majoriteten i Chile, ikke har? Hvorfor virker det som disse tenåringene trives godt sammen med foreldrene sine, mens de tre døtrene mine trekker seg unna meg bare jeg slår frampå om en felles utflukt?

Hvorfor er våre katolske barn voldelige; hvorfor roper de og leker ’Power Rangers’ og slår andre barn, . . . mens disse barna er fredelige, preges av en sunn munterhet og viser naturvett? Hvorfor kan ikke vi katolikker komme sammen i større grupper uten å bli innblandet i den frastøtende kommersialismen som omgir våre helligste steder, for eksempel La Tirana, Andacollo og andre?»

Brevskriveren, Giacomo Castelli, avsluttet brevet til avisen med dette spørsmålet: «Vil de av oss som betrakter seg som katolikker og kristne, noen gang bli lik dem? Måtte Gud og Jomfruen hjelpe oss til å bli det.»