Fra våre lesere

Adopsjon  Takk for artikkelserien «Adopsjon — gleder og utfordringer». [8. mai 1996] Jeg er adoptivbarn, og jeg har aldri visst hvordan jeg skulle snakke om dette med adoptivforeldrene mine. Derfor var det spennende å få dette nummeret av Våkn opp! Ingen andre artikler har grepet meg så sterkt som disse.

F. R. M., Brasil

Jeg ble adoptert, og for ikke lenge siden bestemte jeg meg for å finne ut så mye som mulig om mine biologiske foreldre. Jeg klarte å få tak i en del av deres personalia, og jeg fikk også vite at moren min hadde beholdt meg i tre måneder før hun adopterte meg bort. Det kom som et sjokk på meg! Jeg spurte meg selv: «Hvordan kunne hun gjøre noe sånt?» Rammen «Kommer sønnen min til å oppspore meg?» fikk meg til å se tingene fra en mors synsvinkel. Så godt denne lille artikkelen hjalp meg til å mestre de vonde følelsene!

C. S., USA

For meg var det en bittersøt opplevelse å lese disse artiklene. Jeg gav fra meg sønnen min for 23 år siden. Det gjorde jeg fordi jeg visste at jeg ikke kunne ta meg av ham. Hver dag spør jeg meg selv: «Hvordan er han? Hvordan har livet hans artet seg? Får jeg noen gang se ham igjen?» Av og til blir jeg overveldet av skyldfølelse. Men jeg takker Jehova inderlig for hans kjærlighet og barmhjertighet.

S. F., USA

Selv om vi har en egen sønn, har mannen min og jeg vurdert å adoptere en liten jente. Artikkelen hjalp meg til å se både de positive og de negative sidene, og den vil gjøre det lettere for oss å treffe en avgjørelse.

J. G., USA

Jeg fikk inntrykk av at dere frarådet adopsjon av vanskelige barn. Men hva skjer med slike barn hvis de blir avvist? Vi har for tiden en del problemer med adoptivsønnen vår. Men hva slags problemer ville slike barn lage for samfunnet hvis de aldri fikk oppleve kjærligheten og tryggheten i en familie?

D. M., Tyskland

Vi føler med de barna som ikke har hatt kjærlige foreldre til å ta seg av dem. Artiklene ble ikke skrevet for å avskrekke noen fra å adoptere «vanskelige» barn, men for å oppmuntre ektepar til å ’beregne omkostningene’ på en realistisk måte. (Jevnfør Lukas 14: 28.) De som tenker på å adoptere et slikt barn, bør vurdere om de har de følelsesmessige, åndelige og økonomiske ressurser som skal til for å dekke barnets behov. De bør også ta i betraktning de mulige virkningene adopsjonen kan få på andre barn som ennå bor hjemme. — Utgiverne.

Vi har fem adoptivbarn, i tillegg til tre egne barn. Vi har opplevd den store gleden dere skrev om — og hjertesorgen. Alle barna våre tjener Jehova, unntatt sønnen vår. Etter at vi adopterte ham da han var 16 år gammel, forgrep han seg på tre av døtrene våre. Adopsjonsbyrået hadde ikke informert oss om bakgrunnen hans. Man bør derfor få tak i så mange bakgrunnsopplysninger som mulig når man vurderer adopsjon — særlig når det er snakk om et eldre barn. Artiklene deres var godt skrevet og presenterte begge sider av saken.

P. B., USA

Jeg ble svært lei meg da jeg leste at noen adoptivforeldre har hatt slike negative erfaringer. Mannen min og jeg har adoptert to skjønne barn, og de har aldri brakt oss annet enn glede. Vi har hele tiden snakket åpent med dem om det at de er adoptert. Vi har hjulpet begge to til å forstå at deres biologiske mødre ikke «gav dem fra seg», men ordnet med at noen tok seg av dem på et tidspunkt i livet deres da de ikke selv kunne ta hånd om et barn. Folk sier ofte til oss at barna våre er heldige som er blitt adoptert av oss. Men sannheten er at det er vi som er de heldige.

B. M., USA