Mistralen — en fremragende landskapsarkitekt

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I FRANKRIKE

PARALLELLE hekker i sirlige rekker, bebyggelsen samlet på lesiden av liene og trær som ser ut til å ha mistet alle bladene og grenene på den ene siden — alt dette er vanlige trekk ved landskapet i Provence i Sørøst-Frankrike. Her har mistralvinden hatt en finger med i spillet.

Mistralen er i klasse med andre berømte vinder, som fønvinden i Alpene, pamperoen i Sør-Amerika, chinooken i Rocky Mountains i Nord-Amerika, harmattanen og en vind som kalles Eurakylon, som er omtalt i Bibelen.a (Apostlenes gjerninger 27: 14) Benevnelsen «mistral» skriver seg fra et provençalsk ord som betyr «herskende». Og mistralen lever opp til navnet, for vindhastigheten kommer opp i 200 kilometer i timen (55 sekundmeter) i kastene.

Mistralen oppstår som følge av den evinnelige «konflikten» mellom høytrykket over det sentrale Frankrike og lavtrykket over Middelhavet. Den store vindstyrken skyldes en slags dalføreeffekt. Mistralen blir presset sammen mellom Alpene og Massif Central (det midtfranske sentralmassiv) og er på sitt sterkeste idet den kommer ut av Donzère-dalen nesten som ut av en trakt.

Om sommeren blåser mistralen vekk skyene. Om vinteren blir kulden nesten uutholdelig mens mistralen står på, og den sterke vinden kan skape etterfrost i dette ellers nokså tempererte området. Uansett årstid er det gjerne mistralen som får skylden når lokalbefolkningen er i dårlig humør.

Men det er i den vakre sederskogen i Lubéron mistralen virkelig viser hva den kan få til. Den former trærne slik at de ser ut som vimpler. På den annen side vil mistralen ofte forårsake skogbrann i tørketiden og dermed ødelegge resultatet av sitt arbeid.

«Tre, seks eller ni dager,» sier folk i Provence når de skal fortelle hvor lenge mistralen kommer til å blåse. Men denne ubarmhjertige vinden kan blåse mye lenger enn som så. I 1965 blåste den for eksempel uten opphold i 23 dager.

Mennesket har lært seg å leve med mistralen. De parallelle hekkene beskytter jordene, og eldre hus på tettstedene har sjelden dører og vinduer mot nord. Selv om mistralen kan være ubehagelig, kan man ikke komme utenom at den er en fremragende landskapsarkitekt.

[Fotnote]