En kreps med uvanlig smak
Av Våkn opp!s medarbeider på Salomonøyene
PALMETYVEN — er den ukjent for deg? Denne krepsen finnes bare på noen få steder, deriblant øygruppen New Georgia, som tilhører Salomonøyene.
«Palmetyven? Jo, den finnes her,» forteller de innfødte, «men du må se etter den om natten.» Dette nattdyret tilbringer dagen langt inne i hule stammer av råtne trær i den tette underskogen. Den kommer ut om natten og spiser blant annet kokosnøtter. Den fjerner skallet med de kraftige klørne sine. Men den spiser også en mengde bløt, grønn vegetasjon. Hvis man skal få øye på denne interessante skapningen, må man kikke etter avslørende biter av kokosnøttskall utenfor svarte hull i de råtne stammene av trær som har veltet.
Øyboerne forteller at krepsen graver seg ned i bakken i juni—juli, og der skifter den ut det gamle panseret sitt med et nytt og større skall før den kommer opp igjen. Ettersom noen palmetyver blir opptil 50 år gamle, kan man forestille seg hvor store de kan bli. Jeg så en kreps som hadde et spenn på en halv meter mellom bena, komme opp av gropen sin.
Dessverre utgjør ikke den tilsynelatende sikre gropen der palmetyven skifter panser, noen beskyttelse mot jegere, som skjønner hva som gjemmer seg under den sirkelformede fordypningen i bakken som markerer åpningen til hulen. Den forsvarsløse krepsen blir raskt dratt ut og ender sitt liv som gourmetmat. Restauranter i Asia setter stor pris på palmetyven, særlig det kjøttet som er i det bløte, runde og sårbare vedhenget på krepsens bakpart.
Her på Salomonøyene er man derfor virkelig bekymret over muligheten for at palmetyven kan bli utryddet. Fiskeridepartementet har fastsatt en grense for hvor mange hunner med egg som kan eksporteres, og for hvor store krepser som kan eksporteres. Noen har foreslått at man skal opprette farmer og derfra sette krepsene ut i sitt naturlige miljø. Men det vil kreve mye forskning, siden man ikke vet nok om hvordan de formerer seg.
Den minkende bestanden av palmetyver er med på å understreke behovet for en verdensordning som vil sørge for å holde miljøet i likevekt. Under den verdensordningen kan hver enkelt art i det fantastiske mangfold av jordiske skapninger være med på å oppfylle profetien i Salme 148: 5—10: «De skal lovsynge Herrens navn, for de ble skapt på hans bud. . . . Lovsyng Herren fra jorden, . . . krypdyr og flygende fugler!»