En dag som forandret hennes liv

EN UNG kvinne i Arizona i USA sa at hun hadde vært en kirkegjenger, men var blitt skuffet over religionen. Hun bad til Gud og sa: «Jeg kommer ikke til å oppsøke flere religionssamfunn. Jeg skal leve etter beste evne, og jeg skal prøve å være et godt menneske.»

Kvinnen fortalte hva som senere hendte: «Tanten min ringte og sa at hun skulle komme hit en bestemt dag for å overvære et stevne som Jehovas vitner holdt. Hun spurte om hun og barna kunne overnatte hos meg, og så sa hun: ’Kunne du tenke deg å bli med oss?’ Jeg husker at jeg svarte: ’Hvorfor ikke? Jeg har ikke noe bedre å foreta meg.’ Jeg hadde nesten mistet interessen for religion.

Jeg hadde alltid fått høre at jeg måtte være forsiktig når det gjaldt Jehovas vitner. Så jeg husker at jeg var litt på vakt under stevnet. Men det fantes ikke noe mystisk ved det som ble sagt om at Guds opprinnelige hensikt med jorden var at den skulle være et paradis, og at Guds hensikt ikke hadde forandret seg. Jeg satt der med en varm følelse inne i meg når jeg så familier sitte sammen og vise en slik enhetens ånd. Jeg bøyde hodet og spurte Gud stille: ’Er dette sannheten? Er dette det jeg har lett etter?’

Da jeg drog fra stevnet den dagen, så jeg at folk omfavnet og kysset hverandre farvel med strålende smil. Jeg kunne se på ansiktene deres at det ikke fantes tvil i deres sinn og hjerte om deres tro, om hvem Jehova er, eller om hva han har gjort for dem. Fra da av begynte jeg å gå på møtene i Jehovas vitners Rikets sal, og det har jeg fortsatt med siden. På den neste spesielle stevnedagen, i 1988, symboliserte jeg offentlig min innvielse til Jehova ved å la meg døpe i vann og ble et medlem av denne fine familien.»

Hvis du vil vite mer om Jehovas vitners tro og virksomhet, kan du kontakte nærmeste Rikets sal eller skrive til Vakttårnet, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk.

[Bilde på side 32]

En varm familiefølelse preger Jehovas vitners store sammenkomster, som for eksempel her i Russland