Sjeldne alligatorer — hvite og blåøyde

NEDENFOR følger en artikkel om de merkverdige hvite alligatorene. Den er skrevet av Curt Burnette for Audubon Institute i USA.

«De hvithudete, blåøyde alligatorene er et resultat av en genmutasjon hos amerikaalligatoren og er ikke en egen art. Den tilstanden denne mutasjonen har ført til, kalles levkisme. Disse alligatorene er altså levkistiske alligatorer. Albinoer har hvit hud og gul-rosa øyne. Levkistiske dyr har øyne med pigmenter. Albinisme forekommer sjelden, men levkisme forekommer enda sjeldnere. Levkisme er observert hos noen få andre dyrearter, men de hvite alligatorene er de første kjente levkistiske alligatorer.

Det finnes 18 hvite alligatorer, som alle ble oppdaget på samme utklekningssted i slutten av august 1987. Tre fargede fiskere fant dem i nærheten av Houma i Louisiana, sørvest for New Orleans. De var et par uker gamle da de først ble brakt til Audubon Zoo den 5. september 1987. Foruten de 18 hvite ungene ble det fanget sju av samme kull med normal farge, og et ukjent antall normalfargede unnslapp. Klekkestedet ble funnet på et område som tilhører Louisiana Land and Exploration Company (LL&E). Klekkestedet er blitt overvåket, og det er sanket egg som så er blitt klekt, men det er ikke funnet flere hvite alligatorer.

Alle de 18 hvite alligatorene og de sju normalfargede av samme kull er hanner. Dette er mulig fordi alligatorungenes kjønn bestemmes av temperaturen på klekkestedet, slik at det enten kan bli bare hanner eller bare hunner eller en blanding. Når dette skrives, er alligatorene i ferd med å bli kjønnsmodne (fem—seks år gamle). Størrelsen på de 18 varierer. De minste måler omkring 1,5 meter og veier fra 22 til 27 kilo, mens de største måler omkring 2,5 meter og veier over 110 kilo. Dette skyldes forskjellige oppdrettsmetoder. Alligatorer som ales opp ved LL&Es alligatorfarm, vokser hurtigst.

LL&E eier 14 av de hvite alligatorene og forærte gavmildt fire til Audubon Institute. Instituttet viser for tiden fram to ved Audubon Zoo og to ved Aquarium of the Americas, som tilhører instituttet. To alligatorer er stadig på utlån til andre dyreparker og akvarier og har allerede vært vist på minst 12 steder i USA og på ett sted i Japan.

De hvite alligatorene er blitt berømte og populære over hele verden. Da de ble oppdaget, ble det gjort kjent over hele verden av CNN. De er blitt vist i [amerikansk] fjernsyn mange ganger . . . og i forskjellige utenlandske nyhets- og formiddagssendinger. Det er av og til artikler om dem i aviser og tidsskrifter over hele verden. For noen år siden hadde et fransk tidsskrift en artikkel om dem med bilder, og leserne viste så stor begeistring at bladet fulgte opp med en ny artikkel.

Hvordan kan det ha seg at det er så få hvite alligatorer, og at ingen har sett noen tidligere? I tillegg til at levkistiske alligatorer og albinoer er svært sjeldne, befinner de seg også i en spesiell og livstruende situasjon i forhold til vanlige alligatorer. En nyutklekt alligatorunge er bare 20—25 centimeter lang. Moren vokter reiret en stund, men snart blir yngelen overlatt til seg selv. Vanlige alligatorunger er gule med svarte striper og går fint i ett med omgivelsene. En hvit unge er lett synlig og blir derfor et lett bytte for mange forskjellige rovdyr.

Ytterligere to interessante og uvanlige trekk ved de hvite alligatorene skal nevnes: deres svarte flekker og deres temperament. Bare noen ganske få av de hvite alligatorene hadde svarte flekker da de kom ut av egget. De fleste hadde ingen i det hele tatt. Men etter hvert som de vokste, fikk flere og flere av dem noen svarte flekker. Nesten alle flekkene dukket opp omkring hodet og nakken. Det har gjort det lettere å skille dem fra hverandre, men enkelte har ikke fått noen flekker i det hele tatt.

Endelig mener alle som har arbeidet med de hvite alligatorene, at de er mer aggressive og temperamentsfulle enn vanlige alligatorer. Ingen er sikker på hvorfor det er slik, men de blir behandlet som om de skulle være raske og krakilske krokodiller og ikke relativt sedate og bedagelige alligatorer. Dette er et av de mange mysteriene som knytter seg til disse hvite sensasjonene i våtmarkene.» — Av Curt Burnette, Audubon Institute.

[Bilderettigheter på side 16]

Foto: Audubon Zoo, New Orleans, USA