Kolmanskop — hvor sand og rust fortærer

I Namibørkenens brennende sand i nærheten av den forblåste kysten av det sørlige Namibia ligger de øde ruinene av en by, Kolmanskop, som var befolket i mindre enn 50 år.

Da det ble funnet diamanter der i 1908, strømmet snart skjerpere, gruvemagnater og en lang rekke tvilsomme individer til som gribber. Snart var Kolmanskop en blomstrende by med store hus i tysk kolonistil, postkontor og hotell. Kolmanskop kunne til og med skilte med et toetasjes kasino med teater og bowlingbane — en luksus som gjorde livet i den avsidesliggende Namibørkenen behageligere.

Men opphavet til byen Kolmanskops eksistens førte også til dens undergang. Gruvene ble raskt tømt for de edelstenene som var av lønnsom størrelse og kvalitet. Skjerperne ble snart lokket av gårde etter hvert som større og finere diamanter ble funnet andre steder. Dessuten opplevde diamantmarkedet dårlige tider i begynnelsen av vårt århundre. Gradvis ebbet livet i Kolmanskop ut, inntil byen var helt forlatt i 1956.

I dag ligger ubrukte maskiner og ruster under den sterke afrikanske solen som etterlatenskaper etter menneskers kortvarige forsøk på å fravriste jorden dens rikdommer. Kolmanskop tjener derfor som en slående påminnelse om hvor fåfengt det er å strebe etter jordisk velstand. Jesus sa: «Samle dere i stedet skatter i himmelen, hvor verken møll eller rust fortærer.» — Matteus 6: 20.