AIDS og en falsk trygghetsfølelse

EN KVINNE som hadde avlagt positiv AIDS-virustest, skrev ifølge The New York Times for 16. juni 1990: «Jeg er en 36 år gammel, lykkelig gift, hvit kvinne, som aldri har hatt syfilis, gonoré eller chlamydia, som aldri har brukt crack, aldri har vært sprøytenarkoman og aldri har fått blodoverføring.»

Hun sier videre: «Jeg har ikke hatt seksuell omgang med andre enn min mann siden vi ble gift, og det vil si at jeg har vært positiv i minst fem år uten noen symptomer.» Er denne kvinnens situasjon enestående? Nei, slett ikke, noe hun også sier: «Jeg vet om i hvert fall 20 kvinner i støttegruppene jeg er med i, som har samme sosiale og økonomiske bakgrunn, og som er i samme situasjon.»

Hvordan er da slike mennesker blitt smittet med AIDS? Kvinnen forklarer: «Det er opplagt at jeg må ha fått immundefektviruset gjennom heteroseksuell kontakt [før ekteskapet]. . . . Det er også opplagt at den mannen i dag ville bli klassifisert som en farlig seksualpartner, men det forstod jeg ikke den gangen.»

AIDS er ofte blitt oppfattet som en sykdom som nesten utelukkende rammer mannlige homoseksuelle og sprøytenarkomane. Men denne kvinnen sier ut fra sin egen erfaring at denne oppfatningen «gir det hvite middelklassesamfunn en falsk trygghetsfølelse».

Hun sier til slutt: «AIDS vil ramme befolkningen i sin helhet hvis vi kun fortsetter å tenke på risikogrupper og å tenke at alle andre får det — ikke jeg. Vi er alle i faresonen. Hvis jeg kunne bli [AIDS-]positiv, kan alle andre kvinner (og menn) også bli det.»

Det hun sier, er med andre ord at enhver kvinne og mann som har kjønnslig omgang før ekteskapet — som begår utukt — kan bli smittet. Det er derfor forstandig å følge Bibelens påbud: «Hold dere borte fra hor [utukt, NW]! All synd som et menneske ellers gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor [utukt, NW], synder mot sin egen kropp.» — 1. Korinter 6: 18.