Skismaer i århundrenes løp

ORDET «skisma» er blitt definert som «spaltning innen kirken, innenfor et (større) kirkesamfunn med den følge at det oppstår to selvstendig organiserte grupper, hver med sitt overhode».

330: «Skismaet mellom den greske og den latinske kristenhet. . . . Grunnleggelsen av Konstantinopel, ’det nye Roma’ (330), som erstattet ’det gamle Roma’ som keiserhovedstad, sådde de første spirene til en framtidig kirkelig rivalisering mellom det gresk-pregede Østen og det latinsk-pregede Vesten.» — The Encyclopedia of Religion.

330—867: «Helt fra bispedømmet i Konstantinopel ble opprettet, og til det store skisma i 867 er listen over disse midlertidige brudd på fellesskapet formidabel. . . . Av disse 544 årene (323—867) var det intet mindre enn 203 år da Konstantinopel befant seg i en skismatisk tilstand [i forhold til Roma på grunn av teologiske diskusjoner om treenigheten og om billeddyrkelse].» — The Catholic Encyclopedia.

867: «Bispedømmet i Konstantinopel fortsatte å stå i opposisjon til Roma under det såkalte Fotios-skismaet. Da pave Nikolaus I gjorde innsigelser mot at Fotios var blitt utnevnt til patriark, . . . nektet den bysantinske patriarken å bøye seg. . . . Nikolaus . . . lyste Fotios i bann; et kirkemøte i Konstantinopel lyste da (867) Nikolaus i bann. Det striden mellom de to bispesetene først og fremst stod om, var spørsmål som gjaldt kirkelig overhøyhet, liturgien og disiplinen blant geistligheten.» — The New Encyclopædia Britannica.

1054: «ØST-VEST-SKISMAET, en begivenhet som framskyndte det endelige skillet mellom de østlige [ortodokse] kristne kirker . . . og den vestlige [romersk-katolske] kirke.» — The New Encyclopædia Britannica.

1378—1417: «DET [STORE] VESTLIGE SKISMA — Den periode . . . da kristenheten i vest ble delt mellom to, og senere tre, pavelige lydighetsforhold [med rivaliserende paver i Roma, Avignon (Frankrike) og Pisa (Italia)].» — The New Catholic Encyclopedia.

Det 16. århundre: «Når det gjelder den protestantiske reformasjon, . . . bruker den katolske kirke stort sett ordet ’kjetteri’ i stedet for ’skisma’.» — Théo — Nouvelle encyclopédie catholique.

1870: «Det første Vatikankonsil, som forfektet pavens ’ufeilbarhet’, forårsaket skismaet med ’gammelkatolikkene’.» — La Croix (katolsk dagsavis i Paris).

1988: Skismaet på grunn av erkebiskop Lefebvre, som «fikk i stand et skisma i den katolske kirke ved å sette seg opp mot paven og det annet Vatikankonsils ånd, . . . som betrakter protestanter som kjettere, som ser på økumenismen som Djevelens verk, og som er villig til å dø i bann framfor å bli forlikt med en ’modernistisk’ kirke». — Catholic Herald.